Bra oppmøte på høstseminaret til Troms og Finnmark mållag med dialekt som tema. (Pressefoto)

 

Troms og Finnmark mållag har arrangert seminar om nordnorske dialekter.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Rundt 30 medlemmer fra Troms og Finnmark mållag deltok på lagets nylige seminar om nordnorske dialekter. Med det kunne de vise til møterekord. Fylkesårsmøtet som ble holdt 6. mars viser også et høyt medlemstall. Fylkesmållaget har nå over 260 medlemmer fordelt på fem lokale mållag, og totalt er det nå godt over 300 mållagsmedlemmer i Troms og Finnmark. Dette opplyser Troms og Finnmark mållag i ei pressemelding.

Samisk og kvensk

Her framkommer det også at mållaget ønsker å fremme samisk og kvensk språk.

– Vi har hatt samiske og kvenske språkspørsmål som tema på flere av våre samlinger. Vi har også støtta arbeidet for flerspråklige veinavn som adresser, men det har vært lite politisk vilje til å bøte på den språklige diskrimineringa på dette området, sier gjenvalgt leder i fylkesmållaget Magne Leon Heide.

Heide sitter i det nye styret i Troms og Finnmark mållag, som også består av Rønnaug Ryssdal fra Varanger mållag og Marit Falkensten fra Tromsø mållag.

Få forfattere på nynorsk

Ifølge Heide sliter de med å få Litteraturnett Nord-Norge til å bruke nynorsk for å vise de 124 forfatterne som har skrevet eller skriver på nynorsk og dialekt i nord.

– Til nå er det bare sju forfattere som er presenterte på nynorsk. Det er for dårlig, sier Heide.

Men samtidig understreker han at Nynorsk wikipedia har gode presentasjoner av disse forfatterne.

V tar også med at fylkesmållaget opplyser at arbeidet for å fremme ei god nynorskopplæring er det viktigste arbeidsområdet deres.

Ny signaler

– Alle elevene skal lære å lese og skrive nynorsk, og det er egentlig såre enkelt ut ifra dialektene her nord. Og vi har gode pedagogiske opplegg blant annet fra Nynorsksenteret, understreker Heide.

Holdningen blant lærere er positive og mållaget håper at de nye signalene til bedre og tidligere nynorskopplæring slår positivt ut i skolen.

– Elevene trenger å få bruke sin egen språkbakgrunn bedre og få kjennskap til det kulturelle mangfoldet, sier Heide.