En del av vår kulturelle arv: Det fins kvenske brev i gammel norsk offentlig forvaltning. (Foto: IKA Finnmark IKS)

 

Gamle kvenske brev viser at selv i grødelandet Ruja var Smalhans en hyppig besøkende.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

«Lakselv, mars 25.a 1891. Per Persen Ilka. Tahto Lainan jauhoija vaivaesen kassasda 1 1/2 Matta Pandin Ettestä. Lehman on Luvanut Pandiksi jos ei muttoin suita maksat. Sillä on tarvet. Johan Hansen.»

«Lakselv Mars 25. a 1891 Per Persen Ilka. Ber om lån av mel av sykekassa (invalidekassa) 1. ½ matte før pant. Har lovet kua som pant hvis det ikke er annen råd å betale. De har nød. Johan Hansen.»

Brevet står å lese hos det interkommunale arkivet i Finnmark (IKA Finnmark IKS), og viser med all tydelighet at det langt i fra var en dans på roser i gamle dager. Brevet er et av flere som Gunnhild Engstad skal fortelle om i sin presentasjon i forbindelse med kvensk språkdag fredag 26. april, i et arrangement som foregår på museet i Lakselv, med Engstads innlegg lagt til klokken 14. Løp og hør er rådet. Engstad er daglig leder for IKA Finnmark IKS, og vil konsentrere seg om gamle kvenske dokumenter fra Kistrand kommunes arkiv, hvorfra også Per Persen Ilkas nødstedte klagesang var å finne.

Gunnhild Engstad er daglig leder for Finnmark interkommunale arkiv. (Foto: IKA Finnmark IKS)

Norsk dokumentarv består også av dokumenter skrevet på kvensk, og i arkivet til det som den gang var Kistrand kommune, er det til alt hell funnet dokumenter fra offentlig saksbehandling skrevet nettopp på kvensk.

«Dette er så viktige dokumenter at de er blitt en del av vår norske dokumentarv,» skriver interkommunalt arkiv, som byr på flere smakebiter i brevs form, også flere hvor det, sørgelig nok, atter spørres om noe å spise.

Dokumentene er oversatt av Lemmenjokilaiset/Lakselv kvenforening, etter at Kaisa Johanne Maliniemi i 2006 gjennomgikk blant annet det kommunale arkivet til Kistrand fra perioden 1845 til 1911. Dette som ledd i Maliniemis forskning på minoriteter i offentlige arkiv. IKS Finnmark skriver:

«Kistrand kommune dekket på 1800-tallet områder som i dag utgjør Kautokeino, Karasjok, Porsanger, deler av Måsøy og deler av Nordkapp. Her fant hun dokumenter på både kvensk og samisk. Hennes systematiske gjennomgang av hele arkivet avdekket så mange som 240 kvensk dokumenter i tidsrommet 1867-1911. (…) Kaisa Johanne Maliniemis funn var så viktig at hele arkivet nå inngår som del av vår norske dokumentarv.»