Da barn lå for døden i Nome, Alaska, trødde kvenen fra Nord-Troms til.

Bokomtale av Magne Kveseth, Altaposten
Nina Kristin Nilsen
SEPP 
Cappelen Damm 2017
247 sider

SEPP: Nina Kristin Nilsens biografi om Leonard Seppola. Foto: Lill Vivian Hansen.

Boka omtaler Leonhard Seppala som gullgraver, hundekjører, idrettsmann og folkehelt og den gir et nært bilde av mannen som med lederhunden Togo, oppkalt etter en japansk admiral,  kjørte den lengste etappen under serumtransporten til Nome. At det var hunden Balto som fraktet medisinen siste etappe og ble mye av æren til del for at medisinen kom fram, har Seppala selv i ettertid karakterisert slik:
«Det som plaget mig mest var at ‘Togos’ bedrift blev godskrevet ‘Balto’, en fillehund som blev trukket frem i rampelyset og gjort udødelig. (…) Ved å tildele ‘Balto’ ‘Togos’ bedrifter blev den anerkjent som ‘den beste sledehund i Alaska’, og den hadde aldri vært i et seirende spann! Jeg vet det, for jeg eiet og opdrog både ‘Balto’ og ‘Togo’», heter det i omtalen av Seppala hos Wikipedia.

Men nå handler det altså om Leonhard Seppala i boka Sepp, som landmåler, kjemiingeniør og HMS-rådgiver Nina Kristin Nilsen har gitt ut bok om. Nilsen er selv kven og sjøsame fra Nord-Troms. Hun har selv vært frivillig under Iditarod, har vært 10 år på jordomseiling og har altså nå gitt ut en biografi om Seppala. Den handler ikke unaturlig om epidemien i gullgraverlandsbyen Nome, men også om mye annet.
´Da det brøt ut difteri i gullgraverbyen Nome i 1925 måtte befolkningen få medisin utenfra. Livsfarlig iskald vinterstorm ble trosset av de hundekjørerne som sikret transporten av medisin til Nome. Siste etappe og den vanskeligste og farligste ble besørget av den kvenske gullgraveren og seinere folkehelten Leonhard Seppala. Lederhunden hans, Togo, klarte brasene i spissen av et hundespann. Som i følge den helt nylig utgitte boka «Sepp», en biografi om Leonhard Seppala, ble heiet frem av et helt lands befolkning. Hundesledeløpet Iditarod har oppstått som et minne om det som skjedde da serum mot difteri ble kjørt fra Nenana til Nome.
Boka gir glimt av livet til immigranten, gullgraveren, hundekjøreren og idrettshelten som satte spor etter seg og til og med deltok i vinterolympiaden i Lake Placid i 1932, der sledehundkjøring var demonstrasjonsgren.

Boka byr på et oppkomme av historier, der forfatteren åpenbart har foretatt solide dypdykk i ulike historiske arkiver for å finne dokumentasjon og for å krydre historiene med sitater og spennende detaljer om Seppalas liv i Alaska. Historier om hans bragder som bryter er med og det samme fortellingen om da han på tredje forsøk vinner et storløp i Canada hvor han får førstepremien på 1000 dollar, førstepremien for beste hundehold på 500 dollar og en tredje førsteplass for å være første amerikanske vinner av dette storløpet i Canada. Der var premien en svær pokal i følge boka. Den gang som nå ble det krevd at idrettshelter må by på seg selv. Uten det ville ikke sponsorinntektene holde til at Seppala kunne fortsette. Og boka beskriver både den ene og andre måten å skaffe seg finansiering på, for ikke å snakke om dokumentasjonen over hans totale idrettslige bragder.
Et avsnitt i boka beskriver hvordan Seppala følte seg lettere beklemt som forfatter skriver da han skal intervjues av Kansas City Star en avis som bryr seg om besøk i butikker, barneskoler, veddeløp og hundeutstillinger.
Avisa skriver at Seppala er en hyggelig liten
mann, flink til å snakke engelsk.

Intervjuet er gjengitt slik:
– Hva heter du?
– Kall meg Sepp. Det sparer tid og er et navn du husker.
– Hvor er du født?
– Norge.
– Når reiste du til Alaska?
– 1900.
– Når ble du interessert i hunder?
– Da.
– Hvordan?
– Vet ikke.
Så slik valgte journalisten å formidle de svarene Seppala ga.

Boka om Sepp er spekket med kildehenvisninger. Ofte gjør de lesing komplisert, men her er henvisningene fint beskrevet slik at man slipper å bla frem og tilbake hele tiden for å føle seg sikker på å ha fått med innholdet. At Leonhard Seppala var hundekjører av klasse, går fram av forfatterens enormt fyldige liste over sportslige meritter. Skiløp, skihopp, bryting og hundekjøring. Spennende er det også å se hvor store pengepremier som ble vunnet – og følge med i forfatterens omregningstabell for å se hva premiene hadde vært av verdi i dollar til 2015 kurs.
Boka er spennende og forteller mer enn en historie som ikke tidligere er omtalt.