Mye optimisme samlet på ett sted. Her ser vi brorparten av de som kom til oppstartsmøtet for en kvenforening i Balsfjord. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Snart kan Paatsivuonon kvääniseura bli en realitet. Mange møtte opp på startmøtet, og flere meldte interesse for å bidra videre.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Det var utrolig artig å komme hit og se at så mange sto og ventet.

Det sier Liv Grete Karlstrøm, som er lokallagsansvarlig i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, til Ruijan Kaiku like etter gårdagens oppstartsmøte om etablering av en kvenforening i Paatsivuono/Balsfjord.

Et tjuetalls personer hadde funnet veien til kantina på Nordkjostbotn videregående denne torsdagskvelden.


Kvenforbundets Liv Grete Karlstrøm har kjempetro på at en kvenforening skal la seg realisere i Paatsivuono. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Har troen

Karlstrøm sier at hun kjenner på en takknemlighet over mottakelsen, og beskriver det hele som overveldende og positivt.

Hun innrømmer at hun ikke hadde trodd det skulle komme såpass mye folk.

– Selv om man alltid håper på det. Men det gir en god følelse og troen på at vi skal få det til.

– Her er det et engasjement. Her får vi det til, konkluderer hun.

– Og dere fikk jo noen navn på lista?

– Absolutt, og det er kanskje det som er over all forventning. Vi håpet på tre og fikk seks eller sju. Det er utrolig artig, sier hun.


Denne kvenkompetente kvintetten står klare til å bidra, på den ene eller den andre måten, og kan bli «farlige» når det kvenske skal opp og fram igjen i Balsfjord. Det første kvenske stedsnavnet er allerede avdekket. Fra venstre ser vi Lill-Karin Elvestad, Alf ifrå Fjellfroskvatn, Remy Rabben, Trine Strand og Wenche Kjølås. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

På spørsmål om veien videre, svarer Karlstrøm slik:

– Initiativet for dette kommer fra oss i hovedorganisasjonen, så vi inviterer til et første møte.

Der skal de snakke om hva som skal til og om de formelle kravene som foreligger.

– Vi skal ta vare på det engasjementet som vi har sett her i kveld, lover hun.

Kollektiv hukommelse

Rundt bordet i Nordkjosbotn ble det blant annet snakket om stedsnavn, ord og vendinger – hvorfor man sa det slik, og hvor det kom i fra.

– Kan tilstedeværelse av et lokallag, og det å samles som i kveld, bidra til å øke bevisstheten hos folk og lokalsamfunn?

– Absolutt. Da kommer praten, og så begynner man å undersøke. Når flere møtes vekkes også den kollektive hukommelsen, sier hun.

Med en håndfull navn på lista over interesserte som kan tenke seg et styreverv, ser ikke utgangspunktet for et kvensk lokallag i Balsfjord så verst ut.

– Dette skal gå kjempefint, tror Karlstrøm.

Flere lag i emning

– Kvenforbundet har flere nye lokallag i emning, kan du si noe rundt det?

– Vi har vært i Hammerfest, og der tror jeg også vi skal få et lokallag på plass. Vi ser også mot Harstad og Skjervøy, så det er flere steder som vil få besøk av oss.

– Hvorfor er det viktig å få på plass lokallag rundt om?

–  Jeg tror de historiene vi hørte i dag vitner om et sug og et savn etter å vite hvor man kommer fra. Det har vært tidd ihjel lenge nok, sier hun, og fortsetter:

–  Så har vi språket, men også kulturen, folket og historien deres, de er interessert i hvem de er, og hvem som var her før dem. Enkelt og elementært, tror jeg.

På sørsmål om hun tror det er noe som ligger i tiden, svarer hun slik:

–  Etter Sannhets- og forsoningskommisjonen har flere begynt å grave i røttene sine, for å finne ut av hvem man er.

Selv er hun oppvokst på selveste Kvænland i Langfjorden og har visst om sin kvenske tilknytning hele livet.

– Men det er utrolig mange som ikke har fått det fortalt, og som ikke vet.