Når man leverer så bra som elevene fra Kåfjord, er det lite å være nervøs for

I år, altså 2026, er det 200 år siden «Alten copper mines» startet drifta i Kåfjord. Åtte elever fra 8. til 10. trinn fra stedets skole laget dokumentar til familiedagen. Her står de ved en av de mange, gamle gruveåpningene. Publikum var begeistret for filmen, noen mente den burde bli vist på kino. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Takket være skolen fra bygda som i gamle dager var gruvehovedstad og største tettsted i Finnmark, ble familiedagen til «Kåfjord kobberverk 200 år» litt av en reise for Alta-publikum.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge

 

Familiedagen ble holdt på lørdag i helga som var, og elevene fra Haldde Montessoriskole var med i mye av det som ble vist fram.

Tittelen på det de stilte med var «Kåfjord kobberverk 200 år – historien sett med nye øyne. Elevarbeider fra mellomtrinnet og ungdomstrinnet ved Haldde Montesorriskole.» Et både stort og tverrfaglig prosjekt.

Lenge før selve jubileet startet nemlig elever og ansatte opp med å skape teater og dokumentar, kvensk sanglek, dataspill og 3D-print, pluss modeller av «The House» og gruve med jernbane, modeller av gruveverktøy og gruveutstyr, det hele klargjort med tekster som forteller om kobberverkets historie. Vi dro for å se, og møtte et publikum som sa at elevene var fantasifulle og flinke.

Dokumentaren var laget av elevene Ada O, Benjamin, Cecilie, Elias, Olav, Rolf, Vilmar og William på 8. til 10. trinn. Vi snakket noen ord med Elias, William og Benjamin:

– Jeg syns det gikk bra, selv om det var mye folk. Litt for mye folk egentlig, for det ble ganske trangt, sier Elias. Det har han forresten rett i. Det var stint av folk på biblioteket. Bedre det, syns nå vi, enn at det kommer ingen.

Elias og de sju andre har jobbet en hel måned med filmen sin. De har filmet «inne og ute og over alt» kan Elias bekrefte.

William er også enig med publikum, altså de som skrøt både av dokumentaren og teaterforestillingen.

– Jo, det var ganske bra, faktisk. Nei, jeg var ikke så veldig nervøs før forestillingen startet. Når vi leverer så bra prosjekt er det ikke mye å være nervøs for, sier William.

Det var en del arbeid, men de var mange som jobbet i lag, og vi får vite at de fordelte arbeidet godt seg i mellom.

– Og det var morsomt, i hvert fall når vi kan komme hit til biblioteket og vise det fram, sier William, som bekrefter at han gjerne kunne tenke seg å fortsette med denne typen prosjekt ved skolen hvor han går.

Benjamin var også med i forestillingen:

– Det var jo bra, men jeg syns kanskje vi brukte litt for lang tid på det, sier altså Benjamin, som tydeligvis har sansen for å fatte seg i korthet. Å være selvkritisk er en grei nok egenskap, på den andre siden høstet gjengen mye applaus fra publikum for sin prestasjon. Men det, parerer han, skyldes nok at folk, sitat, følte seg nødt til å applaudere.

– Det tror jeg ikke var bare derfor. Dere var flinke, og det syns veldig mange.

– Ja? Det var jo bra, sier Benjamin til det.

Ellen Helander er daglig leder for Haldde Montesorriskole i Kåfjord. Skolen har samarbeidet tett med komiteen og arrangørene bak 200-årsjubileet for Kåfjord kobberverk.

– Jeg er skikkelig stolt over det elever og ansatte fikk til her på familiedagen. De har stått på, vært motivert og til og med hatt kompetanse til å sette opp teaterstykke. En helt rå gjeng, sier Helander.

– Og den dokumentarfilmen som dere har laget og som publikum fikk se, noen sier den egentlig kunne vært vist på kino.

– Ja, det fikk jeg faktisk et tips om. Som jeg vil ta videre med gjengen på skolen, om det går an å få den på kino. Filmen fortjener uten tvil større publikum, etter at også jeg så den for første gang i dag, sier Helander.

– Den gamle gruva har sin plass også i dag i Kåfjord?

– Helt klart. En ting er historien som ligger der i dag og som gjør Kåfjord til det stedet det er, en annen ting er at det kan skje igjen. I framtiden. Det er ikke utenkelig med ny gruvedrift, for de leter fortsatt etter mineraler i fjellene våre. Vi vet jo at kobber og mange andre mineraler og metaller er viktige.

Men skulle det igjen bli drift, blir det neppe i de tomme gamle gruvene nede i bygda. De som vises som bratte slagghauger og skumle hull i bakken som er gjerdet inn så ingen skal vakle utfor kanten og falle x antall meter nedi. Nei, gruvesluskene må nok opp på fjellet, og dessuten drifte både menneskevennlig og miljøvennlig. I hvert fall hvis de skal få en tommel opp fra Helander og hennes elever og ansatte. Det er hun tydelig på.

– Uansett, prosjektet har gitt stor læringseffekt. Så det er ikke utenkelig at vi finner på noe tilsvarende i framtiden her ved Haldde Montessoriskole.

– Faktisk er det ikke så lenge til kirka vår har jubileum. Jeg bare nevner det, avrunder skoleleder.