Rune Sundelin under gårdagens åpne høring om statsbudsjettet i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget. (Šärmikuva: Isotinka.)

 

Både kvenforbundet og Kvääniteatteri kritiserte regjeringens foreslåtte statsbudsjett, og slo fast at vedtatte tiltak og lovnader ikke er fulgt opp.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– I november 2024 behandlet dere på Stortinget rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, og kom med 17 vedtak til oppfølging av rapporten.

Slik åpnet nestleder i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, Rune Sundelin, de tre minuttene han og Frank Jørstad fra Kvääniteatteri var tildelt under åpen høring i Stortingets familie- og kulturkomité, mandag 19. oktober, knyttet til Statsbudsjett for 2027.

Etter påminnelsen fortsatte han:

– Folk har reagert med å melde seg inn, bli interessert og begynne på språkkurs. Kvenforbundet har hatt en dobling i antall medlemmer i denne perioden.

– Det er en interesse for det som skjer og for å følge dette opp, fastslo han.

Derfor, påpekte han overfor komiteen, er det skuffende å se at regjeringen ikke følger opp de 17 vedtakene i statsbudsjettet.

Løftebrudd

– Så sent som i mai i år sto Bjørnar Skjæran på Tromsø bibliotek og byarkiv og la fram en handlingsplan for kvensk språk.

Ifølge ham var det to tiltak i planen som skulle komme i 2027: Økt bevilgning til Kvääniteatteri og økt bevilgning til den kvenske avisa Ruijan Kaiku.

– Ingen av delene kom, sa Sundelin.

Han fortalte komiteen at han mener brudd på løfter man allerede har gitt er et dårlig grunnlag å bygge en ny forsoning på.

– Ruijan Kaiku og Kvääniteatteri trenger et løft for å kunne bli en kvensk språkarena og fylle den rollen, klargjorde han.

Valuta for pengene

Deretter var det Jørstads tur å gripe mikrofonen.

Han innledet med å si at Kvääniteatteri øker kompetansen hos majoritetsbefolkningen om kvenene og er en språkarena for kvensk språk.

– I løpet av våre fire første år har vi bygd et nasjonalt kvensk teater, klargjorde teatersjefen.


Frank Jørstad under gårdagens åpne høring om statsbudsjettet i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget. (Šärmikuva: Isotinka.)

Det, sa han, er tuftet på kvensk kultur, kvensk språk – og på samarbeid.

– Vi har etablert og skal videreutvikle samarbeid med noen av de største og viktigste teaterinstitusjonene i landet.

Han ramset så opp Riksteatret, Nationaltheatret, Den nasjonale scene i Bergen, Trøndelag teater, Hålogaland teater og Beaivváš.

– De stiller opp med egne ressurser i samarbeid med oss, og dette representerer betydelige økonomiske verdier som Kvääniteatteri ellers måtte ha finansiert selv.

– Vi skal ikke bruke store deler av driftsbudsjetter på å eie og drive et eget teaterhus. Vi skal bruke ressursene på å skape scenekunst.

Men, sa Jørstad, det er en forutsetning her.

– Vi er nødt til å ha økonomisk kapasitet til å ta imot og utnytte ressursene som samarbeidspartene tilbyr.

Derfor, argumenterte han, vil en økning av driftstilskudd til Kvääniteatteri utløse langt større verdier enn selve bevilgningen.

– Det er god bruk av fellesskapets midler, tenker jeg.

Oppfordring

Avslutningsvis sa Jørstad at Kvääniteatteri er en språkarena, hvorpå han minnet komiteen om at ikke mindre enn fire statsråder hadde signert den forannevnte handlingsplanen for kvensk språk.

– Der skulle vi få et driftstilskudd, men det har ikke skjedd, sa han, og la til:

– Vi ber derfor Familie- og kulturkomiteen følge det opp.