Eieren, Hans Sigfred Lundvoll, har lagt ned mange timer med å vedlikeholdet sitt kvenske hus fra 1600-tallet. Her foran hovedhuset i 2020. (Arkiivikuva: Heidi Nilima Monsen)
Gården Nedrum, med sine fire bygninger, foreslås fredet med hovedbegrunnelse i den sterke kvenske tilhørigheten.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Saken er sendt på høring.
Det kan spesialrådgiver Cecilia Sundberg i Troms fylkeskommune bekrefte idet Ruijan Kaiku tar kontakt for å følge opp saken om fredningsprosessen knyttet til Nergaardhuset ved Voivuono/Pollen i Yykeä/Lyngen.
Det viser seg at det ikke bare er det tidligere omtalte huset som skal fredes. I alt innbefatter det fire bygninger, ifølge fredningsforslaget: Bolighuset, ei bårstue, et verksted og et utedo.
Laftekassen på sørsiden av hovedhuset skal, ifølge muntlige kilder og skriften «Nergaardslekta», ha blitt kjøpt fra Skibotn og flyttet til Pollen så tidlig som rundt 1650, opplyses det i forslaget.
Kan rekke Kvenfolkets dag
Sist RK snakket med Sundberg, sa hun at det ikke var umulig at en fredningsmarkering vil kunne skje på Kvenfolkets dag, som er 16. mars.
Les også: Ser for seg fredningsmarkering til våren
– Det er fortsatt et ønske vi har, men det er ikke i boks enda, sier hun, og føyer til:
– Vi har ingen avtale om dato enda, men det blir i alle fall i løpet av våren.
Akkurat dét kommer Ruijan Kaiku tilbake til.
Etter at høringsfristen 26. januar er passert, opplyser hun, skal saken først til hovedutvalg for kultur og helse i Troms fylkeskommune til orientering. Deretter skal saken behandles i kommunestyret i Lyngen, noe som først skjer 26. februar.
Sluttbehandling og vedtak, før en fredningsmarkering kan avholdes, ligger imidlertid til Riksantikvarens bord.
Ifølge Sundberg er dato for fredningsmarkering avhengig av denne prosessen.
Kvensk byggeskikk
Eiendommen med de fire bygningene foreslås fredet med hovedbegrunnelse i den sterke kvenske tilhørigheten, heter det i fredningsforslaget, som man kan lese i sin helhet her.
Her framgår det blant annet at bolighuset har flere vinduer med skråstilte vinduskarmer og innvendige glassruter mellom rom. To trekk som begge er ansett som eksempler knyttet til kvensk opprinnelse, og som er vel bevart og lett å få øye på i dette fredningsobjektet.
Fredningen skal blant annet bidra til å «sikre at bygningshistoriske verdier ved kulturminnene bevares som gode eksempler på kvensk byggeskikk», og «sikre kulturminnene som kilde til kunnskap om kvensk byggeskikk.»
Byggene trekkes også fram som en kilde til kvenenes historiske tilstedeværelse i Lyngenområdet, og fredningen av Nergaarden som kvensk kulturminne omtales som en måte å sikre at flere deler av de mangfoldige kulturarven i Lyngenområdet ivaretas.
Arkiivista/Fra arkivet:
