Jan Oscar Bodøgaard har skrevet om bøker for Ruijan Kaiku, nå er forfatteren selv ute med bok. (Foto: Privat/Forenkla forlag)
«Det synes som om kvenene snarere søkte til læstadianismen som reaksjon på den statlige fornorskningspolitikken», heter det fra Jan Oscard Bodøgaard i anledning hans egen bokutgivelse.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Jan Oscar Bodøgaard. (Foto: Privat)
Den bok-glade leser av Ruijan Kaiku vil kanskje kjenne igjen navnet Jan Oscar Bodøgaard. Han har blant annet bydd oss på leser-anmeldelse av bøkene til to blad Ellen, nemlig Ellen Hofsø og Ellen Thorsdalen, men denne gang dreier det seg om en bokutgivelse i skribentens egen regi.
Boka er sakprosa, sier forfatteren, som også berører nærliggende tema som «den finske fare» og kvenenes situasjon. Boka har tittel «Konflikt og kontroll i nord. Politiske, sosiale og etniske konfrontasjoner på Nordkalotten de første tiårene på 1900-tallet.»
– Jeg skulle tro boka vil interessere Ruijan Kaikus lesere, sier Bodøgaard, som under arbeidet ble bedre kjent med statens framferd overfor kvener og samer.
– Under arbeidet med boka slo det meg at de norske myndighetenes harde fornorskningspolitikk overfor kvenene i mellomkrigstida, langt på vei var hardere enn overfor samene. Noe som hang sammen med kvenenes finskkulturelle bakgrunn, de ble betraktet nærmest som potensielle landsforrædere om det skulle komme til en konflikt med Finland, sier forfatteren overfor Ruijan Kaiku.
Men det fantes også andre ulikheter, blant annet i måten kvenene vis a vis samene taklet det enorme presset. Jan Oscar Bodøgaard sier det slik:
– Det synes som om kvenene snarere søkte til læstadianismen som reaksjon på den statlige fornorskningspolitikken, enn å organisere seg til kamp slik samene gjorde, sier han, og viser likevel til et unntak.
– Unntaket er er reaksjonen i Lyngen i 1935, 1936 mot hvordan de kvenske miljøene ble framstilt i journalist Arthur Raches avisartikler.
Boka tar for seg tre tiår med krig, revolusjon, grensekonflikter, arbeider oppstand og hard fornorskningspolitikk. Ville kvener/norskfinner være lojale om det kom til en konflikt med Finland, undrer Bodøgaard over en rekke sider i boken. Norske myndigheter, lyder svaret, var usikker på det.
«Mistanken rammet også samer. Dette var en viktig del av nasjonal, kulturell ensretting – også i Sverige. Tiltak rettet mot de etniske minoritetene ble intensivert på begynnelsen av 1900-tallet. Og hvorfor ble svenske samer i Nord-Sverige tvangsflyttet sørover og flere tusen av deres rein slaktet ned?» er blant tema og spørsmål som belyses.
Spennende lesning, og boken har fått presentasjon blant annet i Norsk Forfattersentrums hefte «Litterær vår/Litterær høst», der «Konflikt og kontroll i nord» er å finne på side 5 i vårutgaven for 2022. Her et sitat derfra:
«Motkulturelle bevegelser ble et tilsvar til en mangfoldig moderniseringsprosess, som støtte an mot tradisjonelle nærings- og kulturformer. Her inngikk også fornorsking av samer og kvener. Solidaritet og fellesskap vokste fram. Boka er en døråpner til forståelse av Nordkalotten da og nå.»
Vi tar med at denne døråpneren er utgitt på Forenkla forlag, at den har 284 sider og hardt omslag, samt koster kroner 390. Den fås kjøpt eller bestilt i alle bokhandler og et utvalg museer, eller den kan leveres direkte fra forlaget.
