Ragnvald Storvoll er prosjektleder i Nordavind utvikling AS og har vært blant dem som har holdt i tømmene knyttet til seminaret «Tre stammers møte» som ble avholdt 25. og 26. juni i Brøstadbotn. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Prosjektlederen tror at kommunene må gjøre de politiske bestemmelsene knyttet til forsoning. Deretter vil skoler og andre koble seg på.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– For mitt vedkommende har det vært en sterk dag.

Det sier prosjektleder i Nordavind utvikling, Ragnvald Storvoll, til Ruijan Kaiku etter at første dag av todagersseminaret «Tre stammers møte: Fortellinger fra fortiden – Visjoner fro framtiden» i Tyras/Dyrøy. Utviklingsselskapet han jobber i har hatt en hånd på rattet for å få det hele gjennomført.

Han visste på forhånd, forteller han, at seminaret kom til å røre ved noe.

Litt å lære

– Det er mange, også til stede her i dag, som er sterkt berørt. Som kanskje skulle hatt en unnskyldning og en oppryddning, sier han.

Han skryter også av de som har bidratt med innhold til dagen.

– Flotte folk som på forskjellig vis har formidlet hvordan vi skal jobbe videre med forsoning.

Les også: Deltaker: – Litt lite kvensk

Han nevner ungdommen som fortalte at de har lite kunnskap og ønsker å lære mer. Men også ordfører i nabokommunen Lavangen, Hege Myrseth Rollmoen, som snakket om «kommunenes ansvar i forsoningsarbeidet.»

– Det er ikke fordi Lavangen nødvendigvis har gjort alt rett, men fordi de offentlig har gått ut og bedt om unnskyldning. De har gjort vedtak i kommunestyret og startet et forsoningsarbeid – som jeg tror mange har mye å lære av.

– Jeg synes det har vært en sterk dag.

Utfordrer ordførerne

– Nå er det kanskje satt noe i gang for ungdommenes del. Bør det jobbes videre med dem?

– Absolutt.

Han sier at på den ene siden er ungdomsrådet involvert og sentrale personer der har forpliktet seg til arbeidet.

– I tillegg er det uttalt fra skolen at de erkjenner at de har brukt for lite tid på dette, for å gi unge mennesker flere erfaringer rundt hvordan det har vært her. Jeg skjønner at tausheten fortsatt ligger som et lokk og at det er noe vi ikke snakker om.

Storvoll mener at det er nettopp framtiden og ungdommene man må tenke på.

– Dersom de kan bli en drivkraft, som jeg opplever at ungdomsrådet vårt er, så tror jeg det er riktig vei for å ta nye grep, sier prosjektlederen.


Dyrøyungdommen bidro med å aktivisere seminardeltakerne, og utfordret alle til å skrive ned en historie, samt et spørsmål som ungdommene kunne ta med seg videre. Leder i ungdomsrådet, Jenny Bertheussen, holder mikrofonen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Tror du det som er satt i gang i dag er noe som kan bli tatt videre og spilt videre på i Midt-Troms? Regionrådet er nevnt, hva tenker du rundt dette?

– Det er jeg helt sikker på. Vi har en dyktig ordfører i Dyrøy som har stor bevissthet rundt dette.

Les også: Forsoningsstart i Midt-Troms: – Vi har en vei å gå

Han sier at han tror Dyrøy-ordfører Marit Alvig Espenes og Lavangen-ordfører Hege Myrseth Rollmoen blir å ta det videre til et regionalt perspektiv – med de andre fem ordførerne i Midt-Tromsrådet.

– Nettopp for å vurdere hvilken vei vi i fellesskap skal tenke at vi skal gå videre.

Politiske bestemmelser

En kongstanke som har vokst fram hos arrangørene, forteller han, var å lage et seminar med bredt nedslagsfelt for mange aktører. Det mener han de har lyktes med:

– Personlig har jeg vært på mange seminar der alle akademikere er samlet til et seminar, et politisk seminar for politikere, og ungdommene er for seg selv, sier Storvoll.

«Tre stammers møte»-seminaret var imidlertid åpent for alle, og hadde over 50 deltakere.

– Vi ser at mange, også «vanlige» borgere, har meldt seg på. Det tror jeg borger for en annen måte å jobbe med forsoning på. I det tror jeg det ligger en anerkjennelse av at alle har et bidrag. Her er det mange flere som kan være med både å legge føringer og bære ansvar, sier han.

Han antyder imidlertid at det er kommununene som har ansvar – som Lavangen har gjort – å lage politiske bestemmelser. Og gjøre vedtak om at man ønsker å gjøre dette.

– Deretter vil skole, kultur og andre kobles enklere på, tror Storvoll.

Underkommunisert

Storvoll er klar på at han ikke tror det er vond vilje at ikke alle kommuner er like forsoningsrettet.

– Jeg tror folk er usikre på hvordan man skal gripe det. Derfor tror jeg dagen i dag kan være et fundament og at vi, sammen med andre parter, skal jobbe videre med dette. Dette er en start. Vi er begynt på noe.


Ragnvald Storvoll. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Storvoll mener det er flere ting som kommer fram denne dagen.

– Kanskje det at vi har gått noen veier med det samiske, men jeg opplever vel at det kvenske er underkommunisert.

Han mener det er mange som har lite bevissthet knyttet til kvenske røtter og de kvenske uttrykkene.

– Jeg tror det også har vært en opplysende karakter og en øyeåpner, både for meg og mange andre, om at vi har mange steg å gå der. Kanskje flere enn i det samiske, avrunder Storvoll.