Lill-Karin Elvestad under boklanseringen 4. desember i fjor på rådhuset i Paatsivuono/Balsfjord. (Kuva: Olav Berntzen)

 

Gjennom et møysommelig arbeid har Elvestad ettergått SSB-tallene fra 1920-tellinga, og fikk seg litt av en overraskelse.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Lanseringa var en fantastisk opplevelse, ikke minst fordi det kom så mange.

Det sier bygdebokforfatter Lill-Karin Elvestad som på senhøsten i fjor kunne presentere en koloss av en bygdebok med Balsfjordens og Malangens historie fra tidsrommet 1920 til cirka 1990. Dette i regi av Balsfjord kommune.

– Det kom så mye folk at de måtte stable ekstra stoler og ta i bruk galleriet. Det var storveis, og viser at selv om det er kaos i verden, eller kanskje på grunn av det, så er interessen for det lokale og nære veldig stor.

Hun påpeker også at det er 34 år siden forrige bygdebok kom, og at det er lenge siden en slik begivenhet fant sted sist.

Les også: Hva med den kvenske historien i Balsfjord og Malangen?

– I tillegg er tidsperioden som denne boka er skrevet fra noe mange kanskje har et forhold til, sier hun.

God mottakelse

Om mottakelsen av boka kan hun fortelle at hun er overrasket over interessen.

– Boka ble trykket opp i tusen eksemplarer, og nå er det vel rett i overkant av to hundre igjen, og kommunen må forberede seg på å trykke opp et nytt opplag.

Hun peker på at folk er mer vant til skjerm i dag, og konsentrasjonen vår blir ufordret. Til tross for det er bygdeboka godt mottatt.

– Og så har jeg fått noen kommentarer på at dette ikke akkurat er noen sengelektyre, det er ingen lettvekter, humrer hun, og legger til:

– Kanskje det er en stille protest mot hvordan samfunnet har blitt, der vi bare skal sitte og scrolle.


Det var stinn brakke under boklanseringa den 4. desember i fjor. Det måtte bæres inn ekstra stoler og åpnes til galleriet. (Kuva: Olav Berntzen)

Overraskende funn

Om arbeidet, og særlig med tanke på kvenskrelatert innhold, kan Elvestad fortelle om et overraskende funn knyttet til folketellingen.

– 1920-tellinga er den siste som er åpnet i sin helhet, så sent som i 2020. Det som er interessant er at den fortsatt har de etniske kategoriene med nasjonalitet og språk. Alle som telte rundt omkring skulle fylle ut dette.

I Balsfjord og Malangen, som var to kommuner fram til 1964, har Elvestad gått grundig til verks.

– Istedenfor å stole på den offisielle statistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og deres tall, så har jeg gått inn på hver enkelte person sitt kort. Hver person ble telt med et såkalt personkort på to sider.

Etter å ha gått inn systematisk og telt på den måten for hver enkelt innbygger, to ganger, så viser det at befolkningen i Balsfjord var mye mer fleretnisk eller blandet enn det som de offisielle tallene viser, opplyser hun.

Stort sprik

– Min forskning viser at over 28 prosent av innbyggerne hadde en annen nasjonalitet enn «bare» norsk. Men SSBs tall gir 9 prosent.

Elvestad tror at når SSB skulle sammenfatte det tellerne har funnet ut, så slår de sammen en del av kategoriene. Og da forsvinner det fleretniske aspektet, mener hun.

– Tellerne får indikasjoner på hva den enkelte de snakker med kan være, og streker under flere kategorier samtidig. Denne nyansen forsvinner når statistikerne skal jobbe fram hva det egentlig betyr, og slår ihop flere ting, slik at det forsvinner, sier hun.

De offisielle tallene viser altså at kun 9 prosent av befolkningen i Balsfjord, anno 1920, har en annen etnisk bakgrunn.

– Det høres jo lite ut, og man kan si at det stort sett er en norsk befolkning. Men 28 prosent, da er det plutselig veldig mange flere med en annen etnisk bakgrunn og et annet språk, fastslår hun.

Arkiivista/Fra arkivet: «Flere kvener enn vi har trodd»

– Det er oppsiktsvekkende. Dersom det har skjedd i Balsfjord, må man vel kunne anta at det har skjedd andre steder også?

– Helt garantert. Det var en måte SSB jobbet systematisk på.

Omstendelig arbeid

Elvestad understreker at hun ikke kan vite med sikkerhet hvorfor det ble gjort slik.

– Men vi vet at Statistisk sentralbyrå var en del av den fornorskningspolitikken som pågikk. Så man kan ha hatt en agenda om å få det til å se mer norsk ut enn det egentlig var.

Eksempel på folketellingsskjema. (Kuva: Lill-Karin Elvestad)

– Idet du oppdager dette; tenker du da at dette er noe som burde ettergåes, også flere steder?

– Det er akkurat det jeg tenker. For dette er oppsiktsvekkende.

Elvestad forteller imidlertid at Statistisk sentralbyrå anno 2026 har oppfordret henne til å skrive en fagartikkel om dette.

– Og det ser ikke ut som den jobben jeg har gjort i Balsfjord og Malangen rundt dette er blitt gjort andre steder, og det burde kanskje gjøres.

Men det er ikke gjort i et hattefokk, for å si det forsiktig. Det er et omstendelig arbeide:

– Her er det for eksempel 5500 innbyggere, hver av dem har et personkort på to sider, og jeg har gått gjennom det to ganger per person.

Hun sier det er et tidkrevende.

– Men det gjør også at man sitter igjen med noen helt unike funn.

Ulike kategorier

For Balsfjords og Malangens del, har Elvestad funnet at 254 personer snakket et annet språk enn kun norsk.

– Et annet morsmål utgjorde nesten 7 prosent av befolkningen. Det betyr at man hele tiden vil møte på andre folk rundt om i dagliglivet som har et annet morsmål enn norsk, for bare 100 år siden.

Hun finner at kategorien norsk-samisk er den største etniske kategorien, med norsk-kvensk på andreplass. Samisk-kvensk er også en egen blandingskategori.

– Det er 293 personer i Balsfjord og 36 i Malangen, altså 329 i det som utgjør dagens Balsfjord kommune, som er kategorisert norsk-kvensk.

– I tillegg er det 14 i Balsfjord og 3 i Malangen som er oppført kun som kvensk.

God fisk

I arbeidet har hun gått inn på ulike kretser.

– Der kan jeg si at Sagelvvatnet er én krets der 32 prosent av befolkningen er i kategorien norsk-kvensk. Det var litt overraskende for meg, for når vi snakker om det kvenske i Balsfjord, så er det gjerne Bomstad og Øvergård-området som har pekt seg ut.

– Men vet man for eksempel hva som legges i kategorien norsk-kvensk?

– Nei, og det er det som er litt utfordrende også. Tellingen forgikk på ulike måter fra krets til krets. I hver krets var det utnevnt en mannlig teller som gikk fra hus til hus og førte opp hver person. Noen steder ser det ut som at folk selv har fylt ut skjema, men i de fleste tilfeller er det telleren.

– Så dette kan nærmest være litt personavhengig?

– Ja, og derfor må man være litt forsiktig med å bruke folketellingene som en kategorisk kilde, sier Elvestad.

I samme åndedrag påpeker hun at dette foregår i en fornorskningsperiode.

– Sånn sett kan man se for seg at tallene er et minimum. Mange ville jo kanskje ikke vedkjenne seg en kvensk eller samisk bakgrunn.

Hun har selv erfart at personer hun vet hadde kvenske eller samiske forfedre, som kun er skrevet inn som norsk.

– Da må telleren ha tatt det han ble fortalt for god fisk.

 

Arkiivista/Fra arkivet:

100 års taushetsplikt brutt: Folketellingene fra 1920 er nå tilgjengelige