Kvenpolitisk utvalg i Kåfjord kommune, her ved Arthur Kjelstrup-Olsen, Anette Seppälä, Eva Torill Skogstad, Åsmund Seljeskog og varamann Tor Mikalsen, står bak initiativet til å få kartlagt interessen og grunnlaget for etablering av et framtidig kvensk språksenter i kommunen. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)
Undersøkelsen engasjerte cirka 200 personer, og viser at «interessen og viljen til å revitalisere kvensk språk og kultur i Kåfjord er sterk.»
Pål Vegard Eriksen | Are Bergset Elvestad
pal@ruijan-kaiku.no
Er det interesse for å få et kvensk språksenter i Kåfjord kommune? Nå er rapporten klar.
For å finne det ut har selskapet Visjona AS gjennomført et forprosjekt. Der har de blant annet hørt med folket selv om hva de tenker om et språksenter.
Det har vært gjennomført en innbyggerundersøkelse, en behovsundersøkelse blant foresatte i skoler og barnehager, samt en behovsundersøkelse blant barnehage- og skoleledere i Kåfjord.
Innbyggerundersøkelsen alene, med fokus på å kartlegge innbyggernes syn, fikk om lag 200 svar.
Staten betaler
Blir det et nytt språksenter i kommunen, er det i startfasen lagt opp til én lederstilling.
Visjona har regnet seg fram til at det vil koste 850 000 kroner i oppstartsåret, noe som hovedsakelig skal dekkes av et nasjonalt tilskudd fra Kulturdirektoratet.
I budsjettet er det også lagt inn at Visjona selv, eller andre, kan leies inn til å bistå med oppstart av språksenteret i interimsfasen fram til nyansatt leder for språksenteret har tiltrådt. Til det er det satt inn 395 000, noe som i så fall vil utgjøre nesten halvparten av kostnadene i 2026.
IT-drift og annet internt arbeid foreslår de skal dekkes av kommunen, noe de anslår vil koste cirka 90 000 kroner.
Flertallet ser behovet
Av rapporten framgår det at flertallet av deltakerne i innbyggerundersøkelsen var mellom 41 og 80 år.
Det er likevel verdt å merke seg at de unge mellom 21 og 40 år utgjør 23 prosent av deltakelsen.
Hele 94 prosent oppgir at de i ingen eller liten grad behersker kvensk, men «interessen for å lære er tydelig», heter det.
Rundt 34 prosent er nemlig positive til å lære seg språket.
Et flertall av deltakerne mener det er viktig å styrke kvensk språk og kultur. Rundt 55 prosent vurderer dette som viktig eller veldig viktig, og ser et språksenter som en naturlig del av arbeidet med å bevare språk, historie og tilhørighet i kommunen.
Over halvparten av innbyggerne som har svart mener at det er behov for et kvensk språksenter i kommunen.
«Et kvensk språksenter vil kunne svare på et tydelig uttrykt behov for læring, møteplasser og kulturell forankring – og bidra til å gjøre det kvenske til en synlig og levende del av kåfjordsamfunnet i årene som kommer», heter det i rapporten.
Her kan det bli
Kontorsted og lokalisering er også noe som er vurdert.
Primært har det vært et ønske å få kontorplass for språksenteret i kommunens bibliotek, som har mye utadrettet kulturvirksomhet, heter det. Men dette er det angivelig ikke kapasitet til per i dag.
Også Kåfjord kvenforening har anbefalt Olderdalen som lokaliseringssted for et framtidig senter.
Rapporten foreslår at språksenteret i startfasen får kontorplass på kommunens rådhus i Talosvankka/Olderdalen. I tillegg har biblioteket kontorplass på Senter for nordlige folk som kan benyttes av språksenteret ved opphold i Olmavankka/Manndalen, framgår det.
I neste steg skal de folkevalgte behandle rapporten og avgjøre hvorvidt kommunen skal gå videre med prosjektet, og eventuelt rette blikket mot kulturdirektoratets søknadsfrist 3. desember.
Arkiivista:
