Styremedlem i Kvääninuoret, Rebecka Ekeland, har kvenske aner fra Kvalsund. Det er én av grunnene til at hun har engasjert seg i Repparfjordsaken, som er i nærområdet. Her fra hennes første «politiaksjon», fra midten av juli i år. (Kuva: Jesper Sattin/Natur og ungdom)

 

I tillegg til sitt kvenske engasjement har Rebecka Ekeland engasjert seg i Repparfjordsaka. Slike ting, mener hun, kan også kvener gjøre.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Det er mange grunner til det.

Det sier styremedlem i Kvääninuoret, Rebecka Ekeland, i forbindelse med sitt engasjement for Repovuono/Repparfjord.

Nylig hadde hun et leserinnlegg i Nordnorsk debatt med tittelen «Kvensk solidaritet med Repparfjord», og til Ruijan Kaiku sier hun at det for hennes del handler om både politikk, at det er arealinngrep i beiteområdet og at fjorden er aktuell som sjødeponi.

Men at det også er personlig.

– Min slekt er fra Kvalsund, som ligger like ved. Der bodde min bestefar, som har kvensk bakgrunn. I tillegg kjenner jeg folk bor i området, og de fisker i fjorden og bruker naturen aktivt, forteller hun.

Kvensk engasjement

Indirekte er det også slekta hennes som fikk henne til å engasjere seg i de kvenske spørsmålene, og etter hvert i den kvenske ungdomsorganisasjonen.

– Jeg har vært ganske aktiv i den samiske rettighetskampen. Og så begynte jeg å kjenne på at vi må kjempe mer for det kvenske og for kvensk synlighet, sier Ekeland.

Hun kjente på at kvenene ofte blir usynlig og nedprioritert.

– Jeg har alltid visst om de kvenske anene, men for noen år siden fikk jeg det bekreftet ordentlig gjennom slektsforskning, forteller hun.

I mars i år ble hun valgt inn som styremedlem i Kvääninuoret.

Form for fornorskning

Ekeland forteller at det i løpet av sommeren var flere og flere som støttet- og viste solidaritet knyttet til Repparfjord-saka, i det som for mange også er en rettighetskamp. Hun nevner:

– Samiske aktivister, sjøsamiske organisasjoner, naturvernere og nordmenn som bruker fjorden.

Hun mener det er kjempeviktig at også kvenene viser ansikt her.

– Jeg følte i alle fall at det manglet og mener det er naturlig at det kvenske kommer fram og blir mer synlig. Dette er områder man har delt gjennom historien, sier Ekeland.

På spørsmål om hva hun tenker rundt det at slike kamper ofte blir knyttet til ens identitetsbakgrunn, svarer hun slik:

– Det er et vanskelig spørsmål, men det er noe jeg gjør automatisk. Jeg tror det handler om at det skaper engasjement. Man får inspirasjon knyttet til rettigheter, og da kan identitet ha mye å si.

Hun tror det handler om å ta tilbake det som er frastjålet etter fornorskningen.

– Arealinngrep er en form for aktiv fornorskning, mener hun.

Hun viser til en sak i NRK for halvannen uke siden, der det framgår at kommunen kan ha brutt loven.

– Bygningssjefen i Hammerfest bekrefta at de ikke hadde konsultert med reindrifta om Nussirgruva. Min mening er at det er lovbrudd, sier hun.

Rimelighetens grenser

I det nevnte leserinnlegget i Nordnorsk debatt skriver Ekeland at de gangene hun har lenket seg har hun gjort det for urfolks rettigheter, for fjorden og for hennes egen slektshistorie.

– Hvor langt er du villig til å gå?


Poliisiakšuuni juulikuussa Repovuonossa. Poliisi kanttaa Ekeland pois. (Kuva: Jesper Sattin/Luonto ja nuoret)

– Ganske langt. Så lenge det er  i trygge, ikke-voldelige rammer. Det gjelder både gjenstander, meg selv og andre. Lenkingen er noe av det mest ekstreme innenfor disse rammene, sier hun.

– I tillegg må det jobbes videre politisk. Ikke holde kjeft, men snakke høylytt om saken.

Hun er ikke den eneste fra Kvääninuoret som har demonstrert i Repovuono.

– Jeg har hatt med meg Sunniva Teppola Haugene, som også sitter i styret.

Les også: Hun tok tilbake sitt kvenske slektsnavn

Haugene er tidligere omtalt i Ruijan Kaiku, blant annet i forbindelse med en Årets kven-nominasjon. I den saka framgår det at hun var engasjert i Natur og ungdom, den gangen i forbindelse med Fosensaka.


Sunniva Marie Teppola Haugene var aktiv i Natur og ungdom i forbindelse med Fosensaka. (Kuva: Arkiivi/Runar Berg)

Vinn-vinn?

Ekeland håper også andre kvener vil bli mer aktiv og synlig når det gjelder slike saker.

– Det betyr veldig mye, sier hun.

På spørsmål om hun tror slike kamper kan gagne kvensaken, mener hun det er rom for å få igjen:

– Jeg tror på å styrke og løfte hverandre. Støtter man noe, tror jeg det er muligheter å få støtte tilbake.

Fra arkivet:

Repparfjord – også en kvensk sak