Repparfjord – også en kvensk sak

– Vi er alle en miks av tre stammers møte her oppe, sier Hans-Arne Nordeng fra Manndalen. (Foto: Sander Larsson Framnes)

 

Aksjonen i Repparfjord har tiltrukket seg folk fra hele landet. Også kvener tar del i motstanden.

 

Sander Larsson Framnes
sander@ruijan-kaiku.no

 

Tidligere i vår da vi intervjuet Ragnvald Benjaminsen på hans gård, ble vi bydd på fersk laks han selv hadde fisket i sjøen og røket hjemme. Det har vært en tradisjon han har beholdt fra gammelt av, og som han fortsatt praktiserer, selv om han var 84 år gammel da intervjuet fant sted.

Se saken: 84 år gamle Ragnvald driver ennå deltidsbruk

Fjordfiske har alltid vært en viktig tradisjon for kvenene, og før var det livnæringen for de fleste. Det at bedrifter skal få tillatelse til å ødelegge naturressurser slik Nussir-gruva etter sigende vil gjøre med en nasjonal laksefjord, kan således være med på å true også den kvenske tradisjonen. Ruijan Kaiku tok turen til aksjonscampen i Repparfjord, og snakket med de mangfoldige demonstrantene.

Der møtte vi Gina Gylver, styremedlem i Stopp Nussirgruva – Redd Repparfjord, Natur og Ungdom, og Miljøagentene.

Gina bor i Oslo, men det er ikke første gangen

hun har tatt turen til leiren.

– Rushfeldt sier politiet kommer denne uka. Snart begynner lenkeaksjonene, sier hun.

Det er andre gangen Gina tar seg turen hit. Første turen var i juli.

 

– Folk blir som regel noen dager eller uker, sier hun.

Gina forteller at de har stoppet oppstart av drift tre ganger nå, og at det for øyeblikket ikke befinner seg noen maskiner på annleggsområdet.

Nussir har måtte bygge egen vei, ettersom bedriften som eier steinbruddet i nærområdet nektet tilgang til kaianlegget deres.

Får masse lokal støtte

Gina sier de har fått masse støtte fra lokalmiljøet. Blant annet hele ferdigslaktete rein fra inngrepsberørte reineiere.

 

– Vi får så mye, sier Unni Berg, hun er fra Klubbukta.

De har også fått pukkellaks, åtte kilo ferdigsløyet sei, og multer. De bruker også gjerne ressursene fra nærområdet, som er rike på bær og sopp.

De har også tørket fisk i campen, og røke reinkjøtt i lavvo.

Mens vi satt rundt bålet, kom det to personer tuslende inn i campen. De hadde kjørt forbi flere ganger, og tenkte endelig at de skulle ta seg turen innom og slå av en prat.

Det var ingen andre enn Ann Karin Eriksen og Terje Karlsen, foreldrene til tegneserieillustratøren Kristoffer Karlsen, som tegner til Nils & Magga.

Se også: Klare for eksklusiv slipp av tegneserieoppfølger: Eventyr fra Qvigstad får nye farger

De skulle senere komme innom med tepper til demonstrantene.

– Det er en utrolig god og viktig sak de støtter, sa Ann Karin.

Holder seg travle med prosjekter

Det første Ruijan Kaiku ble møtt med i campen var reinklover som stod og kokte på bålet. Det malte et helt annet bilde enn det man kanskje kunne forvente seg på en camp av miljødemonstranter. Det typiske bildet av miljøengasjerte mennesker som langhårete hippier ble fort feiet vekk.

De fleste var ikke tilhengere av noe politisk parti, eller var der på intensjoner av en politisk gruppe. Det var individuelle mennesker som var truffet av saken, og som var kommet på eget initiativ.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Annalli Ristad Aune sier det er god moral i campen.

– Det fineste med å være her er gode folk. Det er god kamplyst, sier hun.

Hun forteller at gamlegruva i fjellet gikk 1000 meter dypt, og var bare et prøvebor. Der etterlot arbeiderne masse søppel, og området så ikke ut.

– Det er som om de pakket ned over natta, sier hun.

Annalli deler videre at Nussir kun har lovet arbeidsplasser for 200 stykker i 30 år.

Når spurt hva de tenker om at  Nussir lover grønn drift av gruva, ler Unni Berg.

– Eneste måte å få grønn gruvedrift på er å forfalske tallene for utslipp i fjorden, sa Unni.

Global interesse

Ikke bare har Nussir-saken fått nasjonal interesse og engasjement. Den har også fått internasjonal interesse.

– Det er en urfolkssak verden over, sier Unni Berg.

Senere den dagen ville de få besøk av en fra Hamburg for å snakke med dem, og tidligere har National Geographic vært i campen.

Interessant hverdag

Ådne Feiring studerer i Oslo, og er ikke medlem av noe politisk parti. Han er kun medlem i naturvernforbundet, og er kommet av eget initiativ. Han kommer fra en miljøengasjert familie.

Det er hans første opphold i campen, han har bare vært innom en gang før for å sjekke ut området.

Han har vært der siden søndag, og skulle dra mandag. Men om det skjer aksjon senere har han mulighet til å komme opp igjen.

Det er rundt 20 stykker i campen nå, men folk kommer og går. Dessuten er det alltid noen på vakt eller turer.

De har satt opp lavvoer ved anleggsveien til Nussir for å stoppe anleggstrafikk. Der har de nattevakter fra 23 til 09. De ser rett opp veien, og kan se trafikk komme langt unna. Veien er symbolsk og komisk blokkert med en trehjulssykkel.

– Det er en interessant hverdag. Jeg har egentlig studier og sånt jeg må gjøre, men ender opp med å bli sittende rundt bålet på kvelden, sier Nils Nerhus Rørstad.

– Det er veldig naturlig at jeg er her, sier han.

Nils kommer når det trengs, og han var her oppe en tur tidligere i juli, og ble ei uke. Han har enda ikke bestilt billett nedover.

– Det er fasinerende hva vi har fått til på bålet, sier han, og deler at det mest imponerende de har klart å lage er calzone.

Festivalen

Ella Marie Hætta Isaksen har også vært svært engasjert i leiren. Hun arrangerte blant annet en festival hvor hun og Mari Boine fremførte. Det brakte i alt rundt 160 tilskuere til leiren.

Vaktskifte

Etter lunsj ble Ruijan med på vaktskifte, og møtte dem som holdt øye med anleggstrafikken mens de andre spiste lunsj.

Der traff vi på Hans Arne Nordeng fra Manndalen, som har tatt seg svært nær av saken.

Han har vært i leiren siden lørdag, og skulle dra dagen etter intervjuet. Han har senere tenkt seg ytterligere en tur oppover.

– Hvorfor er du her?

– Det er så mye, sier Hans-Arne.

– De hører ikke på reineierne og fiskere.

Han forteller om gruvedrifta i Kiruna, og hvordan reinen kjente det dure i bakken. De dro fra området, og kom ikke tilbake.

Hovedgrunnen hans var forsøpling, av både fjord og mark.

– Vi er alle berørt av saken, ettersom det er tre stammers møte her oppe, og vi er en miks av alle slag, sier han.

Bildeserie: (Alle foto: Sander Larsson Framnes)