Folk som bodde i Puntta-området før, ble av reisaværingene kalt puntta-
laiset. Men hva betyr egentlig stedsnavnet Puntta?

Irene Andreassen

Puntta er navnet på en tidligere gård ved bredden av Reisaelva/Raisinjoki. I Nordreisa bygdebok (1953) av Emil Hansen leser vi at den første oppsitteren var en Johan Adamsen, kjent under navnet «Iso-Jussa», dvs. «Stor-Johannes», og at han antakelig bodde der i begynnelsen av 1870-åra. Det offisielle navnet til «Iso-Jussa» var Johannes Adamsen Puntta. Hansen skriver (s. 246): «Den gang lå plassen ensom og langt borte fra nærmeste nabo. Levekårene her var vanskelige, og veien lang og besværlig, selv for den kjempesterke Johannes, som ikke hadde hest, og som derfor ofte måtte være hest selv. Han har på et tidlig tidspunkt fraflyttet stedet.»

Gården blei liggende øde fram til 1898, da en Hans Isaksen bosatte seg der. Han kjøpte eiendommen av Statens Skogvesen (seinere Statskog), men solgte den siden tilbake til Statens Forstvesen. Etter overtakelsen av Puntta, blei våningshuset på gården brukt som bolig for skogvokteren. Men etter evakueringa i 1944-45 delte denne skogvokterboligen skjebne med så mange andre boliger i Nordreisa, og noen ny bolig blei ikke « … reist opp av asken. Om det i det i det hele tatt noen ny våning skal bygges, er visst ennå et åpent spørsmål. For annen gang ligger Puntta således øde og forlatt. En ublid skjebne synes å hvile over det stedet som har huset så megen velstand og gjestfrihet …» (Hansen, s. 248).

Slektsnavnet Puntta er ikke i bruk i dag, men det var brukt som tilnavn etter stedet eller gården, f.eks. Puntan Manta (Manda eller Amanda fra Puntta), Puntan Anna og Puntan Jussa. Disse personene var født på slutten av 1800-tallet. Denne kvenske navneskikken har vært produktiv i Nordreisa også i etterkrigstida (Bente Imerslund (2008): Kvenske personnavn i Nordreisa). Folk som bodde i Puntta-området før, blei av reisaværingene kalt punttalaiset(Bente Imerslund (1993): Finske stedsnavn i Nordreisa).

Navnet Puntta er ikke umiddelbart lett å tolke, og da blir det gjerne mange folkelige forklaringer. I boka Finske stedsnavn i Nordreisa (s. 134) skriver Imerslund at de fleste informantene hennes mente navnet var samisk eller finsk. Men én av informantene (født 1918) hadde ei ganske fargerik forklaring: Han sa at navnet Punta egentlig var fra Sør-Amerika, og at en gang på 1700-tallet slo en søramerikansk vandringsmann seg ned i Puntta-området i noen år. Han bodde i en gamme der. I Sør-Amerika hadde han bodd i Punta-jungelen, og han var visst egentlig prest. Denne fortellinga hadde informanten hørt av noen karer som da var døde, og som hadde lest om den i ei bok. På en sandmel i Puntta-området skulle denne søramerikaneren ha funnet en gullklump, kanskje i «Ganniselva et sted ved Ahmavuona.» Seinere har mange leita etter gull i disse områda, sa informanten.

Det er mange stedsnavn i området som er avleda av Puntta-navnet, for eksempel Puntanjärvi og Puntankartano (hovedbygninga på den nedbrente gården Puntta, kartano ‘gård’). Følgende kvenske navn har vedtatte skrivemåter (jf. stedsnavnloven) og finnes i Sentralt stedsnavnregister (SSR) og på Kartverket sin on line-tjeneste norgeskart.no: Puntta (bruk/gardsbruk), Puntanjoki, Puntankoski (navn på foss og fritidsbolig, koski ‘foss’) gård), Puntankurkkii (kurkkii ‘bratt foss’) og Puntanvankka (vankka ‘dal’). Se flere navn i samme navnegruppe i databasen www.kvenskestedsnavn.no.

I SSR er det også noen parallelle norske og samiske navneformer, som Bunta (bruk/gardsbruk), Buntaelva og Buntajohka, Buntadalen og Buntavággi samt Puntaneset og Puntafoss (jf. Puntankoski ovenfor). Ingen av disse navna har regulert skrivemåte etter stedsnavnloven, men de er likevel godkjent for bruk.

Hva slags navn er så Puntta? Jeg har ikke noe sikkert svar, men derimot noen spekulasjoner og sammenlikninger. Søk i ordbøker og på internettet på «Puntta» ga ikke mange «napp». I nettordboka meankielensanakirja.com kom jeg over ordet punttasammal, som skal være navn på en eller annen art mose (sammal ‘mose’). Det er bare ett belegg på dette ordet, nemlig fra Kittilä i Nord-Finland.

Søk på Puntta i det finske kartverket sin database, Karttapaikka/Kartplatsen, ga en del relevante treff, men da som sammensatte stedsnavn, f.eks. gårdsnavnet Punttala og Punttamäki (mäki ‘bakke’). Det nordligste gårdsnavnet Punttala er i Liminka i Nord-Österbotten. Punttala er også et slektsnavn.

Søk på Puntta ell. likn. navn i et svensk stedsnavnregister, Ortnamnsregistret (Institutet för språk och folkminnen), ga ingen treff.

I boka Sukunimet (2000) [Slektsnavn] av Pirjo Mikkonen og Sirkka Paikkala, fant jeg følgende informasjon under navnet Kangaspunta: Navnet [Kangaspunta] knytter seg til slektsnavnet Puntti i Joutseno på 1600-tallet. Slektsnavnet er siden forsvunnet. (…) Punta ~ Puntta ~ Puntti ~ Puonti har opprinnelig vært det svenske tilnavnet Bonde til en person, dvs. et navn som uttrykker f.eks. yrke eller stilling. Allerede fra 1500-tallet forekom det ulike former av dette tilnavnet, f.eks. også Puntta. Alle disse navna er fra de sørøstlige delene av Finland, inkludert Viborg, som i dag er på russisk side av grensa.

Selv om vi har samiske navneformer som Buntajohka og Buntavággi, så har jeg ikke klart å finne annen forklaring til navneleddet Bunta- enn at det er et lydlig lån fra det kvenske Puntta.

Til slutt: Kan Puntta-navnet ha noe med tilnavnet Bonde å gjøre? Et annet eksempel på slikt tilnavn etter yrke er Muurari-Matti (svensk Morthen murmester). Eller er det heller snakk om en lokal navnedannelse, og hva er i tilfelle motivasjonen bak navnet? Det er jo litt merkelig at man ikke finner belegg for slekts- og gårdsnavnet Puntta (evt. Punttala) fra de nordlige områda i Sverige og Finland som folk flytta fra til norsk side. Kan svaret finnes i plantenavnet punttasammal, som er belagt i et tradisjonelt samiskspråklig område? Opphavet til Nordreisa-navnet Puntta har jeg ikke noe godt svar på i dag, men kanskje er det andre som har? Uansett er det et spennende og litt gåtefullt navn.