Sametingspresident Silje Karine Muotka svarte personlig på henvendelsen fra Ruijan Kaiku angående Mellems påstand om manglende samarbeid. (Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen)
Sametinget kjenner seg ikke fullt ut igjen i Kristin Mellems beskrivelse av at de «henger etter» i samarbeidet med kvenske organisasjoner.
Vebjørn Vinjar Karvonen
vebjorn@ruijan-kaiku.no
Sametingspresidenten starter med å slå fast at hendelsen Mellem henviser til omhandlet et møte hvor kompetansesenteret ble diskutert. Sametinget har ikke behandlet denne sakne politisk ennå, og har derfor ikke tatt stilling til samarbeidsmodeller eller konkrete modeller til organisering.
– Sametinget vil konsultere regjeringen angående forslaget til UiT. Dette må imidlertid ikke forstås som manglende dialog eller manglende vilje til samarbeid med kvenske organisasjoner generelt.
Muotka viser for øvrig til at de over tid har hatt dialog med kvenske organisasjoner.
Blant annet møtte Sametinget Norske kveners forbund i juni 2025. Der foreslo Sametinget å etablere faste årlige dialogmøter mellom Sametinget og kvenske organisasjoner.
– Det var avtalt at Norske kveners forbund skulle invitere til neste møte, og denne henvendelsen er nå mottatt, skriver Sametinget.
Sametingsrådet arbeider nå med å finne en dato for møtet.
– På denne bakgrunn kjenner Sametinget seg ikke fullt ut igjen i beskrivelsen av at Sametinget «henger etter» i samarbeidet med kvenske organisasjoner.
Viser til ulike rettslige grunnlag
Sametinget mener samtidig at samarbeid ikke innebærer at samiske og kvenske spørsmål alltid bør behandles på samme måte.
De viser til at samer har status som urfolk, mens kvener/norskfinner og skogfinner har status som nasjonale minoriteter.
– Selv om vi har mye til felles, både i historie og i nåtid, har vi også erfaringer, kulturelle praksiser og språk som er helt særegne. Vi har dessuten ulike rettslige grunnlag.
Ifølge Sametinget må oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonen derfor gi rom for at gruppene kan definere egne behov, prioriteringer og prosesser.
Sametinget viser også til at de i 2024 uttrykte støtte til kvenenes/norskfinnenes og skogfinnenes rett til reparasjon og egne forsoningsprosesser.
