Seksjonssjef Øyvind Borch Mo i Statens vegvesen. (Foto: Statens vegvesen)
Ságat har pekt på manglende kvenske navn og vilkårlig praksis av flerspråklige navn på skilt. Her forklarer vegvesenet hva årsakene kan være.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
I dag skrev Ruijan Kaiku at det norske navnet på det trespråklige Kåfjord-skiltet i Alattio/Alta hadde fått en språklig korrigering ved hjelp av noe som kan minne om et klistremerke (se lenke nederst i saken).
Det samme har skjedd med det samiske navnet Leavdnja som inntil nylig sto oppført som Leavdnju på de gule skiltene ved rundkjøringa i Lemmijoki/Lakselv.
Det meldte Ságat den 22. september.
Den samiske avisa påpekte også at skiltet mangler det kvenske parallellnavnet Lemmijoki.
Vilkårlig praksis?
Ságat skriver i saken at de har skrevet om både dette og andre skilt tidligere, og at det er flere ting å merke seg enn bare den forannevnte stavefeilen.
Deriblant omtaler de en «vilkårlig praksis» på flerspråklige veiskilt rundt om i Finnmark, og peker blant annet på at skilt mangler kvenske navn, selv i en trespråklig kommune som Porsanger.
På bakgrunn av Ságat-saken tok Ruijan Kaiku kontaktet Statens vegvesen den 23. september.
Vi spurte hvorfor det mangler kvenske skilt på steder der kvenske stedsnavn er vedtatt, som for eksempel på det forannevnte gule Lakselv-skiltet.
Vi ba også vegvesenet svarer på hvilke vurderinger som legges til grunn i de tilfellene der kvenske navn utelates fra skilt.
Fort og billig
Først 6. oktober, etter gjentatte purringer til pressevakta, fikk vi svar.
Seksjonsleder i Statens vegevesen, Øyvind Borch Mo, forklarer at årsaken til at den forannevnte skrivefeilen på de gule skiltene er rettet med klistrelapp er fordi det var en løsning som kunne gjennomføres fort og uten de helt store kostnadene.
– Kostnaden i seg selv er ikke et stort moment, det er viktigiere at det skal være korrekt skiltet, sier han.
Han sier at det for tiden er lang leveringstid på skilt og at det tar lengre tid å bytte et helt skiltoppsett enn å sette fast et klistremerke.
– Når skiltet neste gang skal justeres vil det være naturlig å sette opp nytt skilt med korrekt skrivemåte.
Kapasitetsutfordringer
Når det gjelder spørsmål om manglende skilting på kvensk, skylder Mo på kapasitetsutfordringer.
– Vegvesenet har ikke kapasitet til å gå over nye navnevedtak, eller gamle for den saks skyld, hos kartveket, sier han, og tilføyer:
Les også: Her var vegvesenet usedvanlig tidlig ute
– For at vi skal fange opp nye vedtatte stedsnavn er vi avhengige av at de aktuelle kommunene, eller for eksempel interesseorganisasjoner, kommer med henvendelser til oss slik at vi får satt opp nye skilt i tråd med vedtakene.
Skilt før vedtak
Seksjonslederen sier at der det er fastsatt kvenske og/eller samiske navn, i tillegg til norske, er det kommunen som fastsetter rekkefølgen av navnene.
– Dette gjør at det kan være forskjellig praksis på skiltingen på tvers av kommunegrenser, også der skiltene står forholdsvis nært hverandre, forklarer han.
En av årsakene til fravær av kvenske navn kan også forklares ved at skiltet er satt opp før det kvenske navnet var vedtatt brukt.
– Det betyr ikke nødvendigvis at skiltoppsettene er satt opp feil, men at det ville sett annerledes ut dersom det ble satt opp i dag, avrunder Mo.
Les også:
