Dette maleriet av ukjent kunstner er i forfatterens eie, og røper en snedig detalj. På den tiden da skip over en lav sko ble kapret og plyndret, hendte det at man malte kanonporter på de mer fredsommelige seilskutene. Slik fikk de stundom seile i fred med lasten sin. (Sidefoto med utsnitt av maleri fra boka «Piratene ved Nordkapp»)
Kjell-Gudmund Kjær med et solid stykke litteratur om piratvirksomhet og ufred langs kysten i nord.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Forfatter Kjell-Gudmund Kjær. (Arkivfoto: Liisa Koivulehto)
«Mitt ønske er at boka om kapring og krig i nord under Napoleonskrigene vil være et interessant bidrag til norsk sjøfartshistorie», heter det i forordet til Kjell-Gudmund Kjærs bok «Piratene ved Nordkapp» (Orkana forlag 2021).
På bakgrunn av 200 år gamle eksemplarer av sjøfartsavisen «Lloyds List», fikk forfatteren for noen år siden den oppfatning at Napoleonskrigene i realiteten var en verdenskrig på havet. Vår nordlige kyst inkludert, der det på drøye fire år i perioden 1809 til 1913 ble kapret hele 121 skip langs amtet Finnmarken, nåværende Troms og Finnmark. Hammerfest med sin gode havn var et sentralt sted, forfatteren vier særlig oppmerksomhet til året 1809 da britene angrep byen, så har da også Hammerfest kommune støttet utgivelsen av boka.
Kjær har skrevet flere bøker om kysthistorie, mest kjent i kvenske kretser er nok boka om Ishavsfarerne, der det blant annet meldes at Samuli Paulaharju i 1920-årene møtte flere av de disse kvenske ishavsfarerne. Les blant annet:
«Hyvän litteratuurin teemoi oon elämä, kuolema, rakkaus ja meri.» God litteratur med tema som livet, døden, kjærligheten og havet, meldte vi den gang, det var i 2016, og også Kjærs siste utgivelse må sies å være av det dramatiske slaget, hvor det mange ganger går på livet løs. Her et avsnitt om styrkeforholdet da britene så for seg inntog i ishavsbyen i nord:
«Til sammen hadde britene om lag 150 mann, mens de fra Hammerfest og omegn som forsvarte byen, talte 78 mann. De to krigsskipene var utrustet med til sammen 30 kraftige kanoner. De som forsvarte Hammerfest, hadde fire stykker 6-punds kanoner. Mannskapsstyrken var på 28 mann, fordelt på de to festningene. Borgervernet med en mannskapsstyrke på 50 mann utrustet med rifler og spyd, ledet av kjøpmann Wilh. H. Klerk med Anders Buck som underanfører, rykket inn i byen. «De fleste soldatene var sjøsamer sammen med noen få kvener, eller finlendere som Hr. Klerk hadde vervet i Kvalsund», hvor han var kjøpmann. I mellomtiden var kvinner og barn blitt evakuert.»
Piratene ved Nordkapp av Kjell Gudmund Kjær. (Omslagsfoto)
Da som ellers var det enkelte våpenbærere som rømte så det holdt da det smalt, og det framgår at mot slutten av kampen var det bare igjen noen anførerne sammen med «noen finlendere som betjente kanonene så lenge kampen varte.»
Forfatteren sier overfor Ruijan Kaiku at også denne boka er relevant fra et kvensk synspunkt. Han viser her særlig til kapittel to, inkludert et organisasjonskart som viser at det ble samlet inn ganske mange såkalte «finske rifler» i Tana, Kjøllefjords-distriktet og Varanger.
Bakgrunnen var at det i amtet Finnmarken var mangel på skytevåpen. I påvente av geværer og pistoler sendt fra arsenalet i Trondheim, ble det samlet inn «finske rifler som kystbefolkningen brukte til veiding etter sel, niser og sjøfugl.» Kjøpmannen i Kvalsund hadde forsvars-ansvar, og meldte syrlig at finske rifler «ikke kunne brukes mot noen fiende, unntagen når han står stille, og ser på at det blir brent et par ganger fengkrutt, 10 ganger klikket og siktet en halv time på han.» Men forfatter Kjær dokumenterer også motsatt oppfatning, at de finske riflene var meget presise, og legger til grunn at klagen fra Kvalsund kanskje var av det vikarierende slaget, for å skape fortgang i våpen sendt sørfra. Betydelige 768 slike finske rifler ble samlet inn blant kystbefolkningen, og i et bilde viser Kjær til et eksemplar brukt under seljakt i Bottenviken, og skriver:
«Sannsynligvis har finlendere (kvener) som innvandret til Nord-Norge, tatt med seg våpenet. Etter Napoleonskrigen ble kvener veivisere under norsk selfangst ved Svalbard og i russisk Arktis.»
Slik så de finske riflene ut. Solide saker. (Sidefoto fra boka)
Men kapring på havet er og blir bokas hovedtema. Man kan trygt si det var en annen tid, når en antatt fredelig person som biskopen fant på å skrive til kanselliet i København at man burde starte kapring også ut fra Nord-Norge. Grunnet uegnete skuter ble det likevel smått med slikt, men Kjær dokumenterer to skuter som kapret og drev på. En fembøring fra Tjeldsund samt pinkskipet Patrioten ført av kaptein Christian Alexandersen.
244 sider og igjen mye bra lesning fra forfatter Kjær, også denne gangen spesielt spennende for dem med forkjærlighet for menneskelig aktivitet på bøljan blå. Anbefales. Les mer fra samme forfatter i denne saken:
