– Når hobbyen blir jobb, da koser man seg, sier Sander Solheim. (Kuva: Tormod Sundet Tangen)
Skjervøyværingen Sander flyttet fra IT-jobben i byen. Nå driver han egen sølvsmie i Kätkänen/Kjækan i Kvænangen.
Tormod Sundet Tangen / Framtid i nord
redaksjonen@ruijan-kaiku.no
– Hvis man ikke er på rett plass i livet, så fører det til at man møter veggen etter hvert. Man må innse det, og så kan man finne på noe annet å gjøre.
Det forteller Sander Solheim, da Framtid i Nord besøker han i den nyopprettede sølvsmia i Kvænangen.
Solheim bodde mange år i Bodø og hadde jobb i IT-bransjen, men etter hvert kjente han at han var på feil sted.
– Da moren min skulle flytte til Kvænangen, hjalp jeg henne å flytte hit. Så ble jeg med.
I 2022 ble det flytting, og da måtte Solheim finne ut hva han skulle holde på med.
I smia er Solheim i sitt rette element. (Kuva: Tormod Sundet Tangen)
– Jeg landet på smykkedesign og sølvsmie. Jeg har bestandig hatt lyst til å lage noe med hendene, også har det falt naturlig for en kven, noe jeg tydeligvis også er.
I alle ledd av slektstreet har Solheim kvenske og samiske aner, så da har det blitt naturlig å drive med håndverk. Solheim forteller at smedjobben er vanlig i kvensk kultur, så at han har endt opp som nettopp det er kanskje ikke helt tilfeldig.
– Å kunne gå fra en ide til å ha forma et ferdig smykke som noen vil bære, er veldig tilfredsstillende.
Den kreative prosessen er noe av det som er best med smedyrket, forteller Solheim.
Utdanningen har han tatt ved Smykkeakademiet i Oslo, men Solheim selv har holdt seg langt unna forelesningssalen. Han har vært med over internett fra smia i Kjækan.
– Heldigvis kan man skolere seg med fjernundervisning i dag, sier han.
Smedyrket krever at man er nøye og konsentrert. På bildet jobber Solheim med anheng til den kveninspirerte kolleksjonen. (Kuva: Tormod Sundet Tangen)
Inspirert av egen bakgrunn
I januar registrerte han enkeltpersonforetaket Sander Solheim Design, og er nå i gang med sin første kolleksjon.
– Arv, har jeg kalt den, og den er basert på kvenrosa.
Kolleksjonen vil inneholde anheng, øredobber, ringer, brosjer og pins.
– Etter hvert blir det også kanskje noe for mannfolkene, sånne cufflinks.
Foreløpig lager ikke Solheim sølvkolleksjonen til Kvendrakten, men smykkene han lager til både hverdags og fest er kveninspirerte.
– Jeg har også noe samisk som jeg har begynt sånn smått å tenke på.
Til venstre holder Solheim opp utgangspunktet han har når han begynner arbeidet. Til høyre er det ferdige produktet. (Kuva: Tormod Sundet Tangen)
Solheim lager også ting på bestilling. Da Framtid i Nord var på besøk viste han velvillig frem en beltespenne med motiv av Skjervøy kirke.
– Denne er ekstremt «limited edition». Den ble bestilt, og i samme slengen fant jeg ut at jeg skulle lage flere, men det blir maks 25.
Å kunne samarbeide med en kunde og forme akkurat det de vil ha synes Solheim er svært givende.
– Da vet du at det er noe de vil sette pris på.
Beltespenna med motiv av Skjervøy kirke. (Kuva: Tormod Sundet Tangen)
Allerede har den nybakte smeden klekket ut ideer til hva han kan jobbe med videre.
– Jeg har tenkt på en beltespenne med Reisadalen. Jeg skal tegne og se hvordan det praktisk lar seg gjøre.
Som han sier selv, det ser ikke ut til at han blir arbeidsledig med det første.
Unikt i Nord-Troms
For Solheim er det positivt at gullsmedyrket ble et verna faghåndverk i år, noe som betyr at myndighetene mener at det er behov for å ta vare på kunnskapen, ferdighetene og tradisjonene knyttet til yrket. «Men er ikke han sølvsmed da?», tenker du kanskje.
Neida, Solheim er en gullsmed som jobber i sølv. Det høres jo litt rart ut, men det er faktisk ikke materialet som styrer hvilken type smed man er.
Hittil har Solheim kun jobbet i sølv. – Om det ikke er for komplisert kan jeg jobbe i gull også, om noen kommer med det, sier han. (Kuva: Tormod Sundet Tangen)
Gullsmeder jobber med mindre gjenstander, som smykker, øredobber, ringer osv. Sølvsmedene derimot jobber med større gjenstander, som for eksempel boller, lysestaker og bestikk.
– Om jeg ikke tar helt feil, er jeg den eneste sølvsmia i Nord-Troms, sier Solheim.
I oppstarten har han måttet skaffe en del utstyr og materialer som han trenger i smia.
Her er noe av utstyret Solheim har i smia i Kjækan. En liten ambolt og et sett til rondell-puncheren, som brukes til å bue sølvet. (Kuva: Tormod Sundet Tangen)
– Det er en del investeringer initielt, ja. Vi begynner vel å nærme oss hundretusentallet der.
Hammere, filer, pusseutstyr, rondell-puncher, ambolt, loddestasjon, gassbrenner og mikromotor er bare noe av utstyret som finnes i smia hos skjervøyværingen.
– Det verste du kan vise meg er en verktøyskatalog!
– Hva skjer når du ser i det?
– Det går mye opp i handlekurven, men så må jeg kanskje la det ligge litt, så kan jeg sortere ut det jeg ikke trenger, forteller han lattermildt.
Når man jobber med sølv må man varme det. Når man har gløda eller lodda, må sølvet syrekokes for å fjerne oksidasjon og flussmiddel, sier Solheim. (Kuva: Tormod Sundet Tangen)
Drømmer om verksted og butikk
– Målet i år blir jo å få frem en åpen nettbutikk, så får vi se etter hvert om det også blir fysisk butikk.
Om han kan satse litt større avhenger av mottakelsen, forteller han.
Solheim forteller at han har vært i kontakt med Kvænangen kommune, og de synes visstnok at det han driver med er veldig spennende.
– Det kan jo ses i sammenheng med turistnæringen som de nå satser stort på i Kvænangen.
I første omgang kunne det vært aktuelt å samarbeide med et utsalgssted, sier han. Etter hvert kunne man utvidet til et verksted kombinert med butikk, der man kunne drevet kursing for turister.
– Mulighetene er helt klart der, men det er lenger frem i tid, sier Solheim.
Artikkelen ble først publisert i Framtid i nord.
