Saunamysteriet (del 1): – Hvor ble den av?

Sentralt i Talosvankka en sommerdag i 1960, med full fres i saunaen når familien Sola var på besøk hos sine slektninger. Legg merke til de karakteristiske takplatene på høyre side. Bildet er fra Linnea Ervastis fotoalbum.

Mye tyder på at saunaen fortsatt sto sentralt i Olderdalen i mange tiår etter krigen. Men så ble den sporløst borte, og «ingen» vet hvor den tok veien.

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

Her følger del 1 av 3 om Saunamysteriet.

– En dag fikk jeg interessant tips.

Det sier Jan R. Olsen, som sommeren 2023 jobbet som vikar i lokalavisa Framtid i nord.

Tipset, forteller han, gikk ut på at Linnea Ervasti fra Oulu var på vei til Talosvankka/Olderdalen for å besøke slektninger.

Hun er et av oldebarna til Stefanus Pettersen (1868 – 1963), et velkjent navn av sin tid i Kåfjord-samfunnet.

– Med seg hadde hun flere fotoalbum etter hennes mor, med mange gamle bilder i, forteller Olsen.

Han beskriver seg selv som rimelig historieinteressert, og la derfor nokså raskt merke til noen bilder av et særegent laftabygg og et karakteristisk inngangsparti – med sitt buede tak.

– Da kom jeg på noen henslengte takplater som «alltid» har ligget i nærheten av kultursenteret i Olderdalen, fortsetter han.

Jan R Olsen. (Kuva: Privaatti)

Ingen som vet

Nysgjerrigheten tiltok.

Olsen begynte å grave, og lette etter flere bilder.

– På nasjonalbiblioteket fant jeg et flyfoto der man kan se bygget. Det var fra 1963.

I facebookgruppa «Gamle Nord-Troms» dukket det også opp noen bilder. Av kommentarene kunne man knytte bygget til nettopp Stefanus Pettersen-familien, og det framgikk at den var blitt brukt som sauna.

– Og så kom det store spørsmålet; hvor ble den av? Hva skjedde med den?

Han forteller at han var i kontakt med mange om saken.

– Men det var tilsynelatende ingen som viste noe.

AMO-tips

Olsen forteller at en del av bakgrunnen for nysgjerrigheten i denne saka også skyldes hans virke som redaktør for Årboka i Nord-Troms. Kunne dette være en potensiell sak for årboka?

– Tanken min var egentlig en sak som kunne omhandle Stefanus, og at denne badstua kunne være en del av den historien, sier han.

Men tiden gikk og informasjonen uteble.

Samtidig kan ting tyde på at folk hadde snakket sammen. For plutselig en dag fikk han en telefon.

– Det var noen som kunne fortelle at badstua i sin tid var blitt tatt inn på det daværende AMO-senteret, men stort mer kunne vedkommende ikke fortelle, sier Olsen.

Og her stopper på mange måter historien opp.

Inntok Lyngen-området

Som årbok-redaktør lot Olsen saken om Stefanus-badstua hvile, men som journalistvikar i lokalavisa gjorde han likevel saka «På oldefars hjemplass», om forannevnte Linnea Ervasti og hennes visitt i Olderdalen.

I saka kan man blant annet lese at oldefar Stefanus, hvis foreldre het Eva Kaisa Grape og Petter Olafsson, bodde i Kaltiorova utenfor Naimakka. Det ligger mellom Keinovuopio og Kaaresuvanto.

Stefanus kom til Norge, nærmere bestemt til Soiketanouta/Kitdalen i Storfjord kommune, som 14-åring.

På Sokkukenttä/Horsnes ble han boende hos sin onkel, Isak Grape, og var snart med ham på fiske.

Noe Stefanus for øvrig skulle livnære seg av resten av livet.

Stefanus Pettersen, som 92-åring, på vei opp fra fjæra i Talosvankka/Olderdalen med kveita på slep. (Fra Linnea Ervastis fotoalbum)

Etter tolv år giftet han seg med Marie Grape fra Muonio. De bosatte seg i Olderdalen og fikk til sammen ti barn, deriblant Ervastis bestefar, Emil.

Selv var Stefanus én av seks søsken som vokste opp.

Alle seks, det vil si Josefine, Gustava, Stefanus, August, Sofie og Hermann, flyttet fra Tornedalen og slo seg ned på ulike steder rundt Lyngenfjorden.

Sto fortsatt i 1986?

Da Ruijan Kaiku fikk vite om sauna-saken begynte også vi å gjøre egne undersøkelser, etter mantraet om at det må finnes noen som vet noe.

Det kunne jo ikke være så lenge siden saunaen forsvant?

På ett av bildene av badstua, som er delt på «Gamle Nord-Troms», hevdes det at bildet er tatt i 1985.

Det som i alle fall er sikkert er at AMO-senteret, det som er kultursenter i dag, allerede var på plass like ved siden av. Den var nemlig med på bildet:

Dette bildet ble delt på «Gamle Nord-Troms» i 2014 og viser saunaen utenfor det nybygde AMO-senteret. (Foto: Ukjent)

Dette var et senter for arbeidsmarkedsopplæring som, ifølge en eldre artikkel i Nordlys, sto ferdig i 1986 …

Opptatt av saken

Nokså tidlig i prosessen fikk vi tips om å ta en prat med den Tromsø-bosatte kåfjordingen Henrik Stefanus Albrigtsen.

Ikke bare fordi han er en voksen mann på 95 år, som potensielt kan huske langt tilbake i tid, men han er også barnebarnet til Stefanus Pettersen.

Henrik Albrigtsen har vært i Ruijan Kaiku før, tilbake i 2006, etter å ha hjulpet UNN som kvensk tolk. Den gangen var han 76 år. (Faksimile)

Han forteller at broren Sverre (1940 – 2022) var veldig opptatt av denne badstua, og særlig det faktum at den forsvant «sporløst.»

– Han var opptatt av den saken. Etter at saunaen ble borte fortalte han til meg at den var tatt til Holmen i Birtavarre, og at den ble kalt for en samisk badstu. Dette mente han var galt, forteller Albrigtsen, og legger til:

– Selv har jeg ikke engasjert meg i dette, og for meg spiller det ingen rolle hva de måtte ha kalt den.

Brukte den selv

Albrigtsen husker badstua fra han var guttunge. Han har selv vært med og badet i den, forteller han. Men det var før han reiste sørover i ungdomsåra.

– Jeg husker at vi brukte å kjøle oss ned i bekken ved siden av, eller i snøen om vinteren. Men den ble nok brukt mye mer etter at jeg var reist, tror han.

– Det skal ha vært vår onkel, Emil, som satte den opp, hevder han.

Han var sønnen til Stefanus.

95-åringen anslår at den må ha blitt satt opp en gang rundt kringens slutt, rundt 1945, eller der omkring.

Det tror han fordi Olderdalen ble brent under krigen.

– Dessuten er det ikke sikkert man fikk drive med badstu i krigsårene. Tyskerne hadde sine regler. Alt som hadde med ansamling av folk å gjøre var forbudt. Man fikk ikke ha fest eller dans, ingenting, sier han.

Tatt til Holmen?

I 1979 ble det som i dag heter Nord-Troms museum AS stiftet.

Etter hvert tok de over forvaltningen av flere ulike gårdsanlegg i Nord-Troms, deriblant Holmenes gård i Kaivuononvankka/Kåfjorddalen, som er anslått å være fra cirka 1850.

Gården ble museets hovedanlegg i Kåfjord, under anleggsnavnet «Holmenes sjøsamiske gård» og er ifølge museets nettsider et typisk eksempel på hvordan en sjøsamisk gård i Nord-Troms har sett ut, og hvordan en sjøsamisk familie levde før krigen.

På siste halvdel av 80-tallet ble både Holmenestunet og Fjærabuene i Pirttavaara/Birtavarre gjenstand for restaurering i museets regi.

Fjærabuene i Kåfjord. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)