Anna-Kaisa Schultz-Räisänen både har og har hatt mange jern i ilden. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Ministerkomiteen har utnevnt Anna-Kaisa Schultz-Räisänen til å representere Norge som medlem i Europarådets ekspertkomité.
Pål Vegard Eriksen
Europarådets ministerkomité utnevnte 28. mai 2026 Anna-Kaisa Schultz-Räisänen til å representere Norge som medlem i ekspertkomiteen.
Det skriver Kommunal- og distriktsdepartementet i et brev til Kvensk institutt, som Ruijan Kaiku har sett, der departementet også takker for alle nominasjoner.
RK erfarer at instituttet, der Schultz-Räisänen har jobbet i en årrekke, var blant forslagsstillerne.
Statlige plikter
Minsterkomiteen er Europarådets hovedorgan og består av utenriksministrene fra alle 46 medlemsstater i rådet.
Ekspertkomiteen, eller «Committee of Experts of the European Charter for Regional or Minority Languages», skal bistå ministerkomiteens overvåkning av Minoritetsspråkpaktens gjennomføring i de ulike landene som har forpliktet seg til den.
Deriblant Norge.
Pakten, som er en konvensjon, gir plikter til staten om å sikre og fremme bruken av de minoritetsspråk som har historisk og geografisk tilknytning til landet.
I Norge er det kvenske språket, i tillegg til romanes, romani og de tre samiske språkene, definert som minoritetsspråk og beskyttet av pakten.
Omfattende arbeid
Ekspertkomiteen, som Schultz-Räisänen nå tar plass i, behandler periodiske rapporter fra statene på deres gjennomføring.
De innhenter også informasjon fra berørte organisasjoner i vedkommende stat, som grunnlag for sine anbefalinger.
Når Europarådets ministerkomite kommer med anbefalinger til det enkelte lands gjennomføring av minoritetsspråkpakten, er det gjerne basert på ekspertkomiteens mer omfattende rapport.
Følger med
Høsten 2021 kom ekspertkomiteens 8. evalueringsrapport på Norges gjennomføring.
Ministerkomiteen anbefalte deretter at myndighetene i Norge skulle følge opp nettopp ekspertkomiteens rapport, og å særlig prioritere å:
- Iverksette bærekraftige tiltak for å revitalisere og utvikle kvensk, lulesamisk og sørsamisk, romani og romanes.
- Følge opp kravet om å undervise i og på samiske språk på alle utdanningsnivåer, fra barnehage til høyere utdanning, og møte kravene til foreldre til barnehagebarn.
- Ta grep for å styrke rekrutteringen til kvensk og samisk lærerutdanning.
God kunnskap
I slutten av januar skrev RK at Schultz-Räisänen tar permisjon fra faglederjobben ved Kväänin institutti – Kvensk institutt.
Dette for å bli utreder for en periode, ved UiT – Norges arktiske universitet, knyttet til et framtidig nasjonalt kompetansesenter om fornorskning som rammet kvener, skogfinner og samer.
Les også: Skal utrede kompetansesenter
Hun hadde også en lignende jobb, som utreder, i sekretariatet til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Kommisjonen overleverte sin rapport til Stortinget 1. juni 2023.
Noen vil kanskje også minnes at Schultz-Räisänen, tilbake i perioden fra 2010 til 2013, var involvert i det store, internasjonale forskningsprosjektet ELDIA (European Language Diversity for All), hvis rapport og uttalelser også ble levert norske myndigheter.
Forskningsresultatene stadfestet at kvensk språk allerede da sto i akutt fare for å dø ut, og språket ble omtalt som svært truet. Prosjektet konkluderte med at «umiddelbare og effektive tiltak må til for å hindre utryddelse.»
Les også:
