Daglig leder Annie Blomli (til venstre) er fornøyd med at kvenkultursenteret fikk alt det de søkte om til drift. Her sammen med språkarbeiderne Lasse Arvid Davidsen og Tove Raappana Reibo, og kulturarbeider Malin Vollstad. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

– En befrielse, sier daglig leder etter at senteret får nær en halv million kroner mer, og samtidig en søknad mindre å forholde seg til.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Det har aldri før skjedd at vi har søkt på så mye penger og fått alt vi søkte om. Ikke før nå, sier kulturarbeider ved Halti kvenkultursenter IKS, Malin Vollstad. Dette etter at årets tildeling fra kulturdirektoratet ble klar.

Det interkommunale selskapet i Nord-Troms har fått til sammen 1,65 millioner kroner i statlig driftstilskudd for inneværende år. Inkludert i denne summen ligger for øvrig 350 000 kroner som er forbeholdt Paaskiviikko.

– Det er nytt av året at Paaskiviikko inngår i driftssøknaden, sier hun.

Les også: Nøt festivallivet ved Tørfoss kvengård

Til sammenligning fikk kvenkultursenteret 900 000 kroner til drift og 300 000 kroner til Paaskiviikko i 2023 fra statlig hold. Årets bevilgning betyr dermed en samlet økning på 450 000 kroner. Og gjett om stemningen var god da tildelingen kom:

– Det var gåsehudstemning. Vi ble veldig glade, sier Vollstad, som har hatt en finger med i spillet i forbindelse med driftssøknaden.

Økt fleksibilitet

Daglig leder Annie Blomli sier seg også fornøyd, og mener det følger med en viss fleksibilitet.

– Det er først og fremst en befrielse. Vi står friere til å gjøre det vi har lyst til. Det å få Paaskiviikko-søknaden inn i driftsmidlene gjør at vi slipper en egen, tidskrevende søknadsrunde på det, sier Blomli. Og legger til:

– Da står vi også friere i forhold til hvordan vi gjør det, og kan for eksempel ha ulike paaskiarrangementer spredt gjennom året.

Superlokal bistand

Malin Vollstad har vært involvert i søknadsprosessen, og på spørsmål om hva man har gjort for å få bevilgningen i havn, trekker hun fram kompetansen senteret er omgitt med til daglig.

– Vi startet hele prosessen med å ta et steg tilbake, og involvere Inger Birkelund og hennes bedrift, sier hun.

Bedriften hun snakker om, Ihana as, er i likhet med kvenkultursenteret også lokalisert på Halti.


Malin Vollstad jobber i en midlertidig stilling hos kvenkultursenteret. Denne er blitt forlenget ut 2024. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Inger er veldig god på slike prosesser, og jobbet først med strategiplanen vår og en gjennomgang av alt det vi gjør – og kvenkultursenteret gjør mye – hvorpå hun hjalp oss med å sette ord på hvem vi er og hvor vi vil.

– Det var en veldig spennende prosess. Det å jobbe med en driftssøknad høres ganske tørt ut, men det har vært en kjempe artig høst, ler Vollstad.

Les også: – En veldig viktig arbeidsplass

– Det skaper også noen rørende øyeblikk, det å kjenne på hva vi gjør, hva vi får til og hva vi lykkes med, skyter Blomli inn.

Vollstad sier at prosessen med bistand utenfra har hatt ulik virkning på de ansatte, avhengig av hvor lang fartstid den enkelte har:

– For meg som ikke har vært her så lenge har det vært en slags historisk innblikk, mens det for Tove (Raappana Reibo, journ. anm.), som har vært her lenge, i større grad har vært en bevisstgjøring av hvilken institusjon hun har vært med på å drive, hva man får til og hvor viktig det er.

– Det har vært kjempespennende, sier Vollstad.

Kvenkultursenteret er også blitt en såkalt målbedrift hos Halti næringshage, også de inne under det samme taket.

– Vi har også fått hjelp fra næringshagen, som har vært inne med en ressurs og hjulpet oss med selve søknaden, sier hun.

Viser forståelse

Annie Blomli trekker fram kulturdirektoratet som en god veileder i prosessen.

– Det har vært litt skepsis knyttet til at direktoratet overtok forvaltningen av de kvenske midlene fra fylkeskommunen, og hvordan det kom til å bli, men vi har hatt veldig god erfaring med det, sier senterlederen.

Les også: Vil forvalte de kvenske midlene fra Finnmark

– Vi har fått veiledning om hvordan vi skal tenke, hva vi bør ha fokus på og hva som trengs i samfunnet.

Blomli opplever at kulturdirektoratet viste forståelse blant annet for de avstandene kvenkultursenteret har i sitt nedslagsfelt og må forholde seg til som et regionalt senter.

– Det er ganske store områder å dekke. De skjønner at avstandene krever både tid og penger. Når vi skal gjøre noe i en kommune, så går det fort et par dager til det, med alt som det innebærer, i tillegg til reisekostnadene som følger. Det virker det som de forstod.

Kvenkultursenteret eies av kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa, samt Troms fylkeskommune.

Les også: Svar til Ruijan Kaiku: Kulturdirektoratet og kvensk språk og kultur

Også Vollstad skryter av direktoratet:

– Kulturdirektoratet ligger langt herfra og kan virke som noe som er ganske fjernt. Derfor har jeg latt meg imponere av den nærheten vi har hatt anledning til å ha til dem, og den forståelsen vi er møtt med. Det har vært lav terskel for å be om hjelp, sier hun.

Har lyktes

Daglig leder Annie Blomli mener også at kvenkultursenteret har lyktes med det de gjør, og at det også spiller inn.

– Vi har nok lyktes med noe gjennom måten vi har jobbet på. Vi har hatt stort fokus på å være synlig, samarbeid med ulike aktører, og på å  stille opp der vi kan.

– Vi ser også at produktene våre, spesielt klesproduktene som Malin har jobbet fram, er veldig synlig, sier hun.

– Det ser vi på bilder fra ulike arrangementer og i media; folk går rundt med klær som har kvenske ord og uttrykk. Det skaper nysgjerrighet og samtaler, og den som bærer plagget får en anledning til å snakke om sin identitet og historie, sier Blomli.

Les også: Alle modellene har kvenske aner

Hun mener senteret, blant annet ved ansettelsen av en kulturarbeider, har lyktes med å treffe flere målgrupper, og er glad for at man nå får beholde Vollstad i hvertfall hele dette året.

– Det har kanskje vært mye fokus på de eldste og de yngste i samfunnet når det gjelder det kvenske. Malin har jobbet veldig bevisst rettet mot ungdom og unge voksne, og da begynner det å se bra ut. Vi er nødt til å tenke det kvenske over hele linja, sier Blomli.


Denne kvartetten kjenner «den kvenske våren» på kroppen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Nok å gjøre

I søknaden har kvenkultursenteret, ifølge Vollstad, påpekt at man merker at «den kvenske våren» tar sin plass.

– Det merkes på arbeidsmengden, på alle forespørsler, alt vi må ta unna og alt vi må være involvert i for at man skal få til revitaliseringsprosessen, sier hun.

Les også: Kan man bli særlig travlere opptatt?

Hun sier dette er noe man har lagt vekt på overfor bevilgende myndigheter.

– Vi har vektlagt at vi har behov for ressurser fordi det er mye som skal gjøres og at det er nå det skjer, sier kulturarbeideren.

– Må dere velge bort mye?

– Vi burde nok valg bort mer, erkjenner Vollstad.

 

(Ruijan Kaiku-journalist Pål Vegard Eriksen jobbet på Halti kvenkultursenter fra 2014 til 2022, red. anm.)