Katriina Pedersen oon Kväänin kielitinkan johtaja. Hän meinaa ette hallituksen uusi toimiplaana ei ole vain hyvvää. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)
Lederen i Kvensk språkting peker på viktige punkter i handlingsplanen, men er helt klar på at det må mer til for å kunne berge språket.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Mye bra, og mye forbedringspotensiale.
En kort oppsummert respons på regjeringas nye handlingsplan for kvensk språk fra lederen i Kväänin kielitinka – Kvensk språkting, Katriina Pedersen, overfor Ruijan Kaiku.
Anledningen var statsråd Bjørnar Skjærans presentasjon av planen i Tromssa/Tromsø 26. mai.
– Det er veldig viktig at det i det hele tatt blir lansert en plan. Bare det at man har en handlingsplan er et viktig signal om at man tar saken på alvor, sier hun.
Flere gode tiltak
Pedersen mener planen innehar en del gode punkter, og nevner blant annet mentorordningen og det å utvikle insentiver for å motivere ungdom til å velge kvensk som andrespråk.
– Det synes jeg er viktige ting. Og hvis det munner ut i stipendordninger så vil det være veldig bra, sier hun.
Videre peker hun på at Kvensk institutt og den språkteknologiske satsingen styrkes.
– For språktinget er det en viktig sak, fastslår hun.
Det kvenske språktinget er et vedtaksorgan bestående av kvenske språkbrukere som oppnevnes av styret til nettopp Kvensk institutt. De skal blant annet gjøre vedtak i kvenske normeringsspørsmål. Enkeltvedtak herfra skal deretter iverksettes i språkutviklingsarbeidet som gjøres ved instituttet.
Det hun ellers synes ser lovende og bra ut, som hun sier, er at Språkrådet som statlig fagorgan får i ansvar å analysere og se på planarbeidet, og hvordan tiltakene fungerer.
– Det er viktig. Særlig når det er små ressurser. Da må midlene brukes slik at det treffer. Viser det seg at noe ikke treffer, er det like greit å få det klarert, sier Pedersen.
Ikke rosenrødt
Helt rosenrød mener hun imidlertid ikke at handlingsplanen er.
– På en annen side kan man si at mye av planen allerede er eksisterende tiltak som er igangsatt. Det er også noe ullent med at ting skal «styrkes», «videreutvikles» og «utredes», noe som nok skjuler en del, tror språktingslederen.
– Hvor kraftig regjeringa kommer til å satse vet vi i grunnen ikke før vi ser budsjettene.
– Du oppfatter ikke planen som et krafttak?
– Dette er ikke et krafttak, fastslår hun, men tilføyer at det heller er et skritt i riktig retning.
– Trengs det et krafttak, da?
Les også: Statsråden: – Situasjonen for kvensk språk er alvorlig
– Det trengs absolutt. Hvis man faktisk mener at situasjonen for språket er så kritisk, som det også står i planen, så må det et skikkelig krafttak til for å kunne berge språket.
Småpenger
– I det vedtatte statsbudsjettet fra desember er det satt av tre millioner kroner til tiltak i handlingsplanen. Hvor langt tenker du at man rekker med en slik sum?
– Det tilsvarer tre stillinger.
Hun ler litt oppgitt idet hun sier det.
Pedersen har hørt at de som jobber med Sannhets- og forsoningssenteret, og utredningen knyttet til det, synes at sju millioner ikke holder til noe som helst.
– Vel, vi er kjent for å få mye ut av pengene, da, og vil nok gjøre det her også. Men det er bare snakk om tre stillinger i et allerede veldig hardt drevet felt, sukker hun.
På spørsmål om hva hun synes om lanseringen av planen og dagen i Tromsø som sådan, svarer hun slik:
– Det var altfor lite kvensk på programmet. Det hadde vært mulig å gjøre mer på kvensk.
Hun mener at dette kanskje illustrerer litt av problemet:
– Krafttaket er ikke her enda.
Les også:
