Joukhaiset nyvithiin Tornionlaaksossa. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
På en åker ved Torneelva, i påvente av isgangen kanskje, fant en svaneflokk gode muligheter for å fylle drivstoff.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Store deler av Tornionväylä er fortsatt isbelagt, men jordene langs det mektige vannløpet er i stor grad bart.
Det vet gjengen på bildet over, det vil si mange titalls svaner, å sette stor pris på.
Denne helga var de samlet på et jorde på svensk side, mellom Kukkola og Yli-Kukkola, og omtrent på høyde med der Torneelven klyver seg og omringer Toivolansaari.
Til høyre ser vi øya Toivolansaari og til venstre skimter vi grenda Ala-Kukkola. Det er her våre svanevenner koste seg i vårsola. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Det er uvisst om det var et lenge planlagt slektstreff eller et tilfeldig pitstopp på en lengre ferd.
Kanskje er de på vei nordover til Turtola, som bærer det svenske navnet Svanstein? Eller kanskje er de på vei lengre, i retning Ruija?
Fuglene må vite.
Det tiner i Tornedalen, og på elva er isen neppe farbar lengre. Men den 12. april venta Tornionväylä fortsatt på årets isgang. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Ifølge Store norske leksikon er svaner de største og tyngste fuglene i andefamilien, og ifølge den kvenske nettordboka bærer de det kvenske navnet joukhainen eller joukhaislintu.
Ettersom disse fuglene hovedsakelig lever av vannplanter er de avhengige av åpne ferskvann eller isfrie kystområder, og trekker gjerne etter det.
Likevel kan en del sangsvaner overvintre så langt nord som Tromsø og Lyngen, ifølge et svar fugleekspert Tore Reinsborg har gitt tilbake i 2007 i spalten «Spør en ornitolog» på fuglevennen.no.
Vi tør likevel anta at svanene vi møtte på er på trekking nordover foran sommersesongen.
