Sissel Aune er seniorrådgiver i Kulturdirektoratet og har god oversikt over direktoratets kvenske støtteordinger. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Ruijan Kaiku har møtt seniorrådgiver Sissel Aune, som på sett og vis er kvenenes kontaktperson hos Kulturdirektoratet.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Dette er en kombinasjonstur.

Det forteller seniorrådgiver i Kulturdirektoratet, Sissel Aune, da Ruijan Kaiku møtte henne på Hansinkenttä/Storslett en formiddag i begynnelsen av juni.

– Jeg er her i fornbindelse med Paaskiviikko og Kvenseminaret. I går var jeg på besøk hos Kvænangen språksenter, og var også med på arrangementet i Kvænangsbotn i forbindelse med de kvenske kulturdagene, sier hun, og fortsetter:

– Her på Storslett deltar jeg blant annet på en språkkafé, og skal også møte Kieliverkko (nettverk mellom flere ulike kvenske språksentre, journ. anm).

Sentral kontakt

De som har søkt midler til kvenske formål fra Kulturdirektoratet i nyere tid, har sannsynligvis vært i kontakt med Aune.

Hun er nemlig oppført som kontaktperson for en rekke av direktoratets støtteordninger knyttet til nasjonale minoriteter, deriblant «Prosjekttilskudd til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur», «Prosjekttilskudd til nasjonale minoriteter», «Nasjonalt driftstilskudd til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur» og «Driftstilskudd til organisasjoner for nasjonale minoriteter.»

Det er også henne man støter på om man søker fra ordningen «Tverrfaglig kulturvirksomhet», som er ment for arrangementer, arrangører og arenaer.

Øke kompetansen

Aune forteller at hun forsøkter å besøke alle som mottar driftsstøtte fra Kulturdirektoratet, på ordningen som forvaltes på vegne av Kommunal- og distriktsdepartementet.

– I forbindelse med den kvenske språkdagen var jeg i Børselv og overvar utdelingen av prisen til oversetterne på Kvensk institutt. Da fikk jeg også snakket med Porsanger språksenter. I fjor var jeg å besøkte Vadsø, samtidig som vi hadde et eget seminar der under Kväänifestivaali.

Les også: Er klar til å følge opp

Hun forteller at hun også, for et par år siden, deltok på Kallijoen ääni – Lyden av Skallelv.

– Er det viktig for dere i direktoratet å fare ut og se hva som rører seg, og ikke minst vise ansikt?

– Ja. Det viktigste for oss er å øke kompetansen. Det gjør vi gjerne ved å treffe folk. Helt siden vi overtok ansvaret har vi hatt møter med driftsstøttemottakerne. Det har foregått digitalt.

Årsaken, sier hun, er for å bli bedre kjent og for å forstå mer av den kvenske kulturen og hvordan språksentrene jobber.

– Men det er når vi treffer folk fysisk, og får se hvordan det er der og hvilke forhold de jobber under, at vi får en større forståelse av hva som rører seg.

Urimelig streng

Seniorrådgiveren sier at hun tenker at direktoratet kanskje var urimelig streng til å begynne med, når det gjelder prosjektstøtte-ordningen.

– Dette i forhold til hvor mye de fikk. Samtidig var budsjettrammene ganske mye lavere den gangen på post 73, sammenlignet med i dag. Det var veldig vanskelig å si at «dere har et kjempegodt prosjekt, men dere har driftssøtte på 900 000. Skal dere få 150 000 til?»

I fjor oppdaget de at selv om de hadde det forannevnte seminaret i Vadsø, der de inviterte kvener og norskfinner inn og trodde det ville komme mange søknader til prosjektstøtten, så gjorde det ikke det likevel.

– Jeg foreslår derfor at alle sammen søker, humrer hun.

Les også: Det er nå tid for å søke kvenske prosjekttilskudd

Hun erkjenner imidlertid at nåværende søknadsskjema kan oppleves noe vanskelig.

– Jeg håpet vi skulle få komme inn i et nytt system, som vi holder på å legge om til i kulturdirektoratet og som er mye enklere, men dessverre så skjer ikke det før i 2026.

Hun oppfordrer de som måtte ha trøbbel til å ta kontakt med direktoratet.

– Det er bare å ringe oss.

– For dere er ikke så farlige, egentlig?

– Nei. Vi er mennesker vi også, ler hun, og fortsetter:

– Det er bare å ringe meg. Vi kan hjelper søkerne, og veilede de om hvordan man skriver en søknad. Og det er ikke så veldig vanskelig heller.

Knappe midler

– På dine besøk i de kvenske miljøene, opplever du at det er noen utfordringer som går igjen?

– En av utfordringene i dag er at det ikke er nok folk som kan undervise i språket. Det markedet er nesten støvsugd, blant de som kan språket og kan undervise i det. Det trengs mer utdannelse for det. Og like mye trengs det kanskje en vilje fra enkelte kommuner, og en forståelse om hva de holder på med.

Les også: Tar sikte på kvensk oversetterkarriere

Kvænangen språksenter, som Aune nettopp har besøkt, ligger naturligvis langt framme i pannebrasken hos henne. Hun sier hun har latt seg imponere av det de holder på med der.

– Og generelt sett er jeg imponert over det språksentrene har fått til med så knappe midler som de har hatt over veldig mange år.

– En utfordring som vi som skriver om språksentrene ser, er at selv om det hadde vært aldri så mye kompetanse, så er det jo – som du er inne på – lite penger i omløp. Man må vel ha penger for å få tak i kompetanse? Men det er kanskje ikke så mye dere på Kulturdirektoratet får gjort så mye med?

– Vi får ikke økt rammene på andre måter enn at vi sender inn budsjettinnspill til Kommunal- og distriktsdepartementet hver år. Det har vi gjort så lenge jeg har jobbet med det.

Hun påpeker også at Norske kveners forbund, i forbindelse med budsjettforlikene mellom SV og regjeringen de siste par årene, har greid å øke budsjettrammene til post 73.

Større frihet

Aune sier at det i 2024 var et forhold mellom det driftsstøttemottakerne søkte om og det som lå igjen i potten.

– I 2025 søkte de om mye mer. Utenom ett senter, så fikk alle det de søkte om.

I tillegg, forteller hun, kom Kvensk institutt inn på driftsstøtten fra 2025.

– De får ikke sin økte driftsramme gjennom Kultur- og likestillingsdepartementet. Og jeg tenker at det ikke står noe i forskriftene om at de ikke kan søke. De hadde en god søknad, og det er de som legger grunnlaget for språket. Om ikke de har rammene for å fortsette å videreutvikle det kvenske språket, så står alle sammen på stedet hvil.

– Hvis noen med driftsstøtte har prosjekter de trenger penger til, er vel et slags signal om at det er for lite? Enten at de har søkt for lite eller at rammen er for lite, men et signal om at de trenger mer for å få gjort det de mener er nødvendig.

– Det stemmer, men gjennom veildeningssamtaler med alle driftsstøttemottakerne i høst, så anbefalte vi om at de legger prosjektene inn i driftssøknaden sin. Det stiller de friere, og de slipper å skrive så mange søknader. De kan skrive én i stedenfor fem. Og så er det opp til budsjettrammene og hvordan de skriver søknaden, hvordan vedtakene blir.

– Det var ingen som fikk noen øremerkninger i vedtakene sist. De kunne bruke pengene slik de ville innenfor søknaden. De står friere når de ikke får prosjektmidler, og kan bruke driftsmidlene og omrokkere som de vil. Vi blander oss ikke så mye i det, selv om forskriften sier at de har en del krav. Vi er ikke superstreng, og følger med.

Kutter ikke uten videre

Hun forteller at direktoratet er klar over at kommuner er bekymret over at de ikke vet om de får ha økningen over tid, men betrygger om at direkoratet ikke kommer til å kutte bare for å kutte.

– Da må de ha brutt forskrifter, eller at Stortinget plutselig gjør store kutt i budsjettrammene.

– Kanskje det handler om at dersom de har fått økning som følge av prosjektmidler og gjør ansettelser, så tør de ikke å gjøre faste ansettelser, fordi prosjektet er tidsbegrenset? Og så har de plutselig ikke de pengene, eller trenger dem ikke, på en måte. Hvis de da har ansatt noen, så er de jo bundet og låst?

– Slik ville det vært om midler var øremerket prosjektene, men det er ikke det de har fått. De har fått midler til drift.

– Så her må de bare legge prosjekter inn i søknaden og ansette folk?

– Mer eller mindre, ler Aune, og avrunder:

– Direktoratets kompetanse øker for hver gang vi er ute og reiser og for hver søknad vi leser. Vi kan tilskuddsforvaltning, og er opptatt av langsiktighet, spesielt for virksomhetstilskudd.