Aner du hvem dine aner er? Det finnes veier til viten. Her ser vi to unge kvenjenter, fotografert en gang i skikkelig gamle dager. (Arkivfoto: digitaltmuseum.no, eier: Finnmark fylkesbibliotek )

 

«I folketellingen fra 1875 utgjorde kvenene åtte prosent av befolkningen i Troms og hele 25 prosent av befolkningen i Finnmark. Enkelte steder var tallet enda høyere. I Vadsø utgjorde de for eksempel rundt 60 prosent av befolkningen.»

 

Sander Larsson Framnes
sander@ruijan-kaiku.no

 

Sitatet i ingressen er hentet fra slektogdata, og brukes som hovedkilde i saken.

Konsentrasjonen av kvener var høy i Troms og i Finnmark, men å spore disse flyttende kvenene i slektsforskning kan vise seg å være litt vanskeligere enn man kunne anta.

Men før man hiver seg i gang med å lete rundt i Finland og Sverige er det lurt å finne mest mulig informasjon i Norge. Det kan gjøre det vesentlig lettere å finne frem når du skal slektsforske over grensene.

Det finnes ingen primærkilde kun for kvener verken i Norge, Sverige eller Finland, med unntak av oversikten over kvener fra finnerydningene i General- jordboka fra 1743, men det finnes kilder det kan være lurt å ta en ekstra kikk på.

Kilder i Norge

Etnisitet står oppgitt i flere folkefortellinger. Her kan kvener stå oppført som blant annet K for kvene, L for lappisk eller B for blandet. Samer og kvener bodde side om side på 1700- og 1800-tallet, og de snakket i mange tilfeller hverandres språk. Før hadde man ikke samme syn på etnisitet som i moderne tider, og det kan derfor være svært vanskelig å skille kvensk fra samisk i kilder, ettersom det før i tiden var myndighetene som registrerte en etnisitet om folk.

Ordet lapp kunne for eksempel bli brukt som en ren yrkesbetegnelse for en som drev reindrift. De som ikke dreiv med rein, kunne bli kalt nybyggere, selv om gården de bodde på gjerne hadde eksistert i 150 år. Driver du med slektsforskning kan du også oppleve at folk byttet etnisitet hvis de flyttet.

Det er derfor viktig, som i all slektsforskning, å kontrollere informasjonen du finner opp mot andre kilder.

Kilder i Sverige/Finland

Før de kvenske forfedrene dine kom til Norge, kan du finne dem i svenske og finske kilder. I grenseområdet (Tornedalen) kan det hende du må lete i både finske og svenske kilder for å finne frem. En god kilde å nevne er husforhørene. I disse kan kvenene gjerne stå oppført som «nybyggere.»

Mye av det fysiske arkivmaterialet som er knyttet til kvener finner du i Landsarkivet i Härnösand i Sverige og Uleåborgs landsarkiv i Finland. Det er mulig å kontakte dem for mer informasjon, men det er lurt å ha i bakhodet at ikke alle i utlandet vet hva kvener er.

Kilder i Norge

Skifteprotokoller kan være en god kilde om du ønsker å finne navnet på hele familier som kom til Norge, noe som kan være en fordel. Du finner mange skifter på Digitalarkivet.

Ifølge historiker og arkivar Harald Lindbach er finnerydninger svært god kilde, da vi vet at den ble laget med det formål å kartlegge akkurat kvener. Det kan finnes lignende oversikter fra andre steder kvener bodde, for eksempel nordre Nordland.

I skattelister kan du av og til se personer omtalt med navnet Qven. Dette er også en god kilde til andre personopplysninger. Slike lister kan finnes i både kommunale arkiver og stats- og Riksarkiv.

Reisepass finnes fra midten av 1700-tallet og frem til 1860-årene. Her kan du finne en beskrivelse av hvor en person kom fra, hvor de reiste, hvor lenge de skulle være borte og en beskrivelse av utseendet deres. Det kan også finnes en underskrift, om eieren av passet kunne skrive. Senere får vi pass som ligner dem vi kjenner i dag. Der er ikke en person omtalt som kven, men det finnes passbilder i disse. En del av dette materialet ligger på digitalarkivet.

I jordebøker kan du få informasjon om plassen en person bodde på, som størrelsen på gården de har blitt skattlagt for. Her kan en person stå omtalt med navnet «Nils Qven» og lignende. Noen jordebøker finnes på Digitalarkivet.

Domsbøker og annet rettsmateriale er en nyttig kilde for å finne både kvener og andre personer i befolkningen. Folk dukket hyppig opp i disse kildene. Ikke nødvendigvis fordi de var mer kriminelle før, men fordi man kunne straffes for ting som vi i dag ser på som bagateller i juridisk forstand Som å skjelle noen ut på gata eller ikke møte opp i gudstjeneste.

Det er forsket mye på kvenske familier og mange slekter er kartlagt. Det finnes mange sider på internett og mye god litteratur hvor du kan lese mer om dette. Men husk å alltid ta det du finner i andres arbeid med ei klype salt, og kontroller informasjonen opp mot andre kilder.

Ved statsarkivet i Tromsø oppbevares en god del legdsruller som inneholder navn på alle menn og guttebarn fra Troms og Finnmark på siste del av 1700-tallet og litt inn på 1800-tallet. Listene gir opplysninger om navn, alder, bosted og hvor de er født.

I Finland og Sverige er det mange som DNA-tester seg, og en DNA-test kan derfor være et nyttig hjelpemiddel for å komme videre hvis du slektsforsker i disse landene.

For øvrig er det også kjent at interkommunalt arkiv Finnmark sitter på kommunale materialer fra alle kommuner. Der vil du finne flere nedskrevne navn fra saker rundt om, fra etter krigen og litt fram. Og så sitter de på Kistrand (Porsanger) sin fattigkasse fra 1845-1914, som inneholder søknader på både kvensk og samisk. Vi vet de var kvener, ettersom saksbehandlingen foregikk på kvensk.

De ligger under Unescos norske dokumentarv.

Navn

En stor utfordring er at navn kan være nedtegnet veldig forskjellig, noe som også er vanlig i all annen slektsforskning. Kvenene hadde gjerne et hjemmenavn på kvensk og et «offisielt» navn de ble registrert med. Det siste er ofte et patronymikon (etternavn dannet av farens fornavn og ord for sønn eller datter).

Kvenske etternavn er gjerne gårdsnavn, og det skjedde ofte at det ble gjort et navnebytte ved flytting. Det var ingen hensikt å hete «Per i Lia» om du flyttet til ei strand, for eksempel. Enda mer utfordrende er å finne rett person før de flyttet over grensen. Her kan et navn være skrevet så forskjellig at du må kjenne igjen forhistorien deres eller en konkret sak for å vite at det er snakk om riktig person. En person kan også ha ulike fornavn i norske og svenske kilder. For eksempel kan en mann med navnet Per Ole Nils bli omtalt som Per i norske kilder, og Nils i de svenske. I Sverige kan dessuten Per bli Pär.

En personlig opplevelse er at navn rett og slett er feilstavet i registre, noe undertegnede fikk se da familien besøkte noen forfedre sine graver i Hamningberg. Vi leitet støtt om etter etternavnet deres, og fant omsider ut at de var merket som Larsen istedenfor Larsson.

Ellers er det verdt å merke at en person gjerne kan dukke opp med tilnavnet «qven» i kildene. For eksempel Per Hansen Qven.