Hva kan egentlig byfolket om kvensk språk? Studentene Marta og Astrid prøver seg på kvenske ord. (Foto: Vebjørn Vinjar Karvonen)

 

I anledning språkdagen 26. april tar Ruijan Kaiku temperaturen på dem som skal ut og bygge landet i framtiden. Kan de – eller klarer de å gjette disse ordene?

 

Vebjørn Vinjar Karvonen
vebjorn@ruijan.kaiku.no

 

At det er få aktive kvenske språkbrukere er en kjent sak, men kanskje noen har klart å snappe opp en frase eller to? Eller vet den gjennomsnittlige nordmann ikke en gang at kvensk er et eget språk? La oss finne ut.

Ordene vi har spurt om er delt i to kategorier.

Lett

Om man ikke klarer å gjette disse er det bare å gi opp.

Kahvi – kaffe

Hotelli – hotell

Pussi – pose. Engelsktalende kan gå på en smell her.

Vanskelig

De som vet, de vet.

Hyvää päivä – god dag

Kieli – språk

Kevät – vår

Universitetet i Oslo, kunnskapens krybbe? 

Hvordan står det til med kunnskapene på det prestisjetunge Universitetet i Oslo? Med skyhøye snitt for å komme inn på selv et alminnelig årsstudium kan man kanskje si at her studerer Norges mest opplyste ungdom, de kan vel litt kvensk?

Sola skinner på Blindern, og på torget er det stands, her kan studenter som avlegger stemmer til studentparlamentet få en pinne-is i bytte mot sin stemme. Slikt blir det god stemning av, og medfører at det er generelt imøtekommende studenter som vi huker tak i til vår lille undersøkelse.

Først ut er studentene Astrid Ottmann Knoph (25) Marta Nyhus Rudskjær (22). Kjennskapen til kvensk sitter nok så bra hos Knoph, som kjenner til både kvenenes status som nasjonal minoritet, og at kvensk tilhører den finsk-ugriske språkgruppen, men tolker kahvi til å bety kake, og pussi til…pusekatt. Det er kanskje ikke rett, men det er samtidig ikke helt feil. Astrid studerer nordisk litteratur, mens Marta studerer fransk statsvitenskap, og har sikret seg jobb i Frankrike, og unnskylder en litt vaklende kvensk til fordel for at hun er god i fransk –forståelig! Man kan ikke vite alt, men nå har de to unge damene lært litt mer.

Nora Hustvedt (22) studerer internasjonale studer, og Mira Erstad (27) går lektorprogrammet. De har hørt om kvenene, men har ifølge dem selv ikke kjennskap til språket, selv om de vet at det tilhører den finsk-ugriske språkgruppen. I tillegg svarer de riktig på alle ordene vi spurte de om (vel og merke med litt hinting fra journalisten).

Oscar Sørbelhaugen (22) er en del av guttegjeng på 5, men kompisene våger seg ikke ut på quiz. Oscar stiller derimot sporty opp, og blir presentert ordene.

– Dette ble helt kvensk for meg.

Det klinger med andre ord like tydelig som gresk for oss som ikke kan gresk. Kjennskapen til kvensk for øvrig er heller ikke helt solid hos guttegjengen, men etter litt summing i gruppa kommer de frem til at de har hørt om det en gang, muligens på skolen.

Peder Helmers (22) og Kristian Moe (25) studerer biologi, og er med det plassert i ei gruppe som ikke er i nærheten av å ha kvensk på pensum. Likevel briljerer karene med språkkunnskapene, men kritiserer journalisten for mye hinting, og peker mot at de antageligvis ikke hadde klart det på egen hånd.

Gjennom familie i Nord-Norge har Peders en viss kjennskap til folkegrupper i nord, og har vært på Riddu-Riddu i Kåfjord. Her fikk han verdifull innsikt i kulturen – hele natten gjennom.

Nico Tangen (21) og Pelle Sørensen (21) studerer filosofi. Pelle fordømmer sin egen uvitenhet om våre nasjonale minoritetsgrupper, men er sammen med sin lesemakker Nico relativt opplyst over situasjonen til kvenene. De leverer på 4/6 på språkquizen, slettes ikke verst.

Emma Slåtta (21) og Mathilde Andersen (27) studerer samfunnsgeografi, og har tatt med seg pensumbøkene ut og studerer i sola, slik som de gamle grekerne. Når jeg spør om de har hørt om kvensk, leverer de en overraskende historie.

– Det har vi faktisk. Det var i anledning en eksamen, hvor det i innledningen sto at man kunne levere eksamen på et utvalg av språk, hvor kvensk var ett av dem. Det hadde vi ikke hørt om, så vi måtte undersøke det i ettertid.

Hvordan det gikk på den nevnte eksamen vites ikke, men de leverer i alle fall godt på språkquizen. De er likevel jordet i sin avveiing om kunnskapen til språket:

– Vi kunne nok ikke svart på eksamen på kvensk…

Konklusjonen er soleklar

De aller fleste kan visst litt kvensk uten å være klar over det, selv om det neppe stammer fra kjennskap til det kvenske språket, snarere enn resonnering og evne til å legge sammen to og to. En student vi møtte observerer også at ved å legge en «i» bak et substantiv åpner opp for å i alle fall høres ganske kvensk ut, og det kan man jo komme et stykke med, men ikke i møte med Ruijan Kaiku. Konklusjonen er at det kvenske språket ennå er noe perifert blant studentene på UiO.

Men kanskje er det slik det skal være? En student påpeker:

– Er ikke det poenget med å være en minoritet?

Vi lar det stå som studentenes siste ord i sin forsvarstale, og i motsetning med Sokrates, skal vi ikke presse studentene til å drikke av giftbegeret som følger av at den kvenske språkdagen er uvisst om. Tvert imot, det er sporty av ungdommen å stille opp i møte med Ruijan Kaikus utsendte journalist.