Vindmøller på Havøygavelen på Måsøya i Måsøy kommune i Finnmark. (Foto: Arne Heimen/Altaposten)

 

– Vi ser et bredt og hurtig økende engasjement som omfatter både nordmenn, samer, kvener og finlendere, sier Ragnhild Sandøy fra vindkraftmotstanderen Motvind Norge.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Her må vi skynde oss å få med at Ragnhild Sandøy er leder ikke for Motvind Norge, men leder for interimstyret i organisasjonens nordligste regionlag. Det regionlaget favner fra Vestfjorden i sør til Nordkapp i nord, og navnet de har trykket til sitt bryst må sies å være oppløftende sett med kvenske og norskfinske øyne. De heter «Motvind Nord – Vuostebiegga Dávvin – Vastatuuli Pohjoinen.»

– Vindkraft er den mest kostbare og minst effektive energiformen. Det er vår oppgave ta vare på en bærekraftig bruk av arealene, og vi vil ha vidder og fjordlandskap uten inngrep fra kraftspekulanter. Vindkraft handler om territorier, og i den nordlige delen av landet med sitt 3-stammers møte har det har det mange steder vært tre språkgrupper. Derfor ønsket vi et trespråklig navn, sier Sandøy, som klargjør at selv om det ikke er praktisk mulig å få til trespråklighet i alt de sier og gjør, var det en viktig identitetssymbolikk for dem – å få kvensk/norskfinsk med i navnet.

Fra Ruija til nord

Ivrige brukere av sosiale medier har neppe unngått å legge merke til engasjementet fra vindkraftmotstanderne, økningen har den siste tiden vært påtakelig, noe Sandøy kan bekrefte. Også i tall; Motvind Norge kan nå vise til rundt 10.000 medlemmer, medlemmer som har kommet til på svært kort tid. Etter det Sandøy opplyser, ble Motvind Nord registrert i Brønnøysundregisteret så sent som 3. mai i år, de har ennå ikke rukket å avholde årsmøte i regionlaget, slik at Sandøy tok på seg det midlertidige vervet som leder av interimstyret fram til årsmøte kan holdes. Hun var også med å stifte moderorganisasjonen, kan det nevnes.

Nå finnes det en facebookside kalt Motvind Finnmark, samisk Vuostebiegga Finnmárku og på kvensk Vastatuuli Ruija. Sandøy forklarer dette med at de ennå ikke har rukket å skifte navn på siden, som fra nå av og som nevnt skal hete Motvind Nord, med det kvenske navnet Vastatuuli Pohjoinen. Etter det Ruijan Kaiku kan se fungerer «vastatuuli pohjoinen» godt på kvensk, men lederen innrømmer at det lå en «finsk» tanke bak navneskiftet. De ønsket å bytte fra Finnmark til Nord, fra Ruija til pohjoinen, fordi enkelte planlagte vindkraftprosjekter – som det planlagte vindkraftverket nær Rásttigáisá i Finnmark – også har relevans for finlenderne. Samt også med sterke negative konsekvenser for finlenderne, skal vi tro Motvind Nord.

Ødelagt natur

Listen over planlagte vindkraftprosjekter er svært lang, og Sandøy sier at de for tiden har himla mye å gjøre. Folk har for alvor begynt å legge merke til de mange planlagte naturinngrepene, eksempelvis i typiske kvenske kjerneområder som Porsangerfjorden, hvor Sandøy viser til planlagte prosjekter både på Børselvsiden samt på vestsiden av fjorden.

– Det er som regel sørnorske eller utenlandske selskaper som vil komme og bygge. De er hele tiden ute og ser seg om etter lekre områder, og de snakker med grunneiere som Finnmarkseiendommen, med ordførere og kommunestyrer. Og mens selskapene får naturen vår gratis, får vi tilbake noen gravemaskiner, noen kortvarige arbeidsplasser og ødelagt natur.

For mer informasjon om vindkraftmotstanden, her er en link til Motvind Norge. I mellomtiden tar vi med følgende sitat, fra nettsiden deres:

«Befolkning og folkevalgte trodde vindkraft kunne redde verden fra klimaendringer. I stedet ble vi lurt av smarte selskap og forretningsfolk som gjør raske penger på å rasere natur og selge fellesskapets ressurser ut av landet. Vindkraft løser ingen problemer, den skaper bare nye. Vi redder ikke klima ved å ødelegge natur.»