Unni Elisabeth Huru. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Pådriver for 500-årsmarkeringen på Skjervøy, Unni Elisabeth Huru, var ei fornøyd kvinne etter arrangementet.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Unni Elisabeth Huru var én av tre utflyttede skjervøyværinger som i april i år skrev et åpent brev til sin tidligere hjemkommune, der man etterlyste mer kvensk synlighet. I brevet ble det blant annet gjort et poeng av at det i 2022 er fem hundre år siden den første kvenen betalte skatt i Norge, og ettersom det var i daværende Skjervøy sokn, kunne det være en passende anledning.

Les også: «Vår kvenske historie er Norgeshistorie»

Huru kommer opprinnelig fra Lauksletta på Artnasaari/Arnøy, mens de to medskribentene, Beate Adolfsen og Herulf Johansen, kommer fra henholdsvis Simavåg og Arnøyhamn, som også ligger i Kierua/Skjervøy. Tilfeldighetene har villet det dit hen at alle disse utflytterne har bosatt seg i Horten-området, og alle er i dag aktive i den lokale kvenforeninga som har Ytre Oslofjord som nedslagsfelt.

Torsdag 3. november fikk trioen sitt ønske realisert, i form av nettopp en 500-årsmarkering. Det hele fant sted på Kiilgården i Skjervøy sentrum. Dermed kan vi stadfeste at Skjervøy kommune tok brevet til følge og fikk, sammen med Norske kveners forbund og Halti kvenkultursenter, stablet på plass et program med både taler, foredrag og musikk, og kanskje viktigst av alt; oppmerksomhet og anerkjennelse rundt den lange bosettingshistorien til kvenene i området.


Skjervøy-ordfører Ørjan Albrigtsen (t.v) og Unni Elisabeth Huru (t.h) like før arrangementsstart. Begge satt i arbeidsgruppa som jobbet fram markeringen, sammen med Annie Blomli fra Halti kvenkultursenter og Wenche Ratama fra Skjervøy bibliotek. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Fornøyd pådriver

Like i etterkant av arrangementet fikk Ruijan Kaiku en prat med Huru, som hadde representert Norske kveners forbund i forannevnte samarbeid, og som dessuten hadde hatt rollen som konferansier for kvelden. Og hun var mer enn bare fornøyd:

– Jeg synes dette var utrolig bra. I pausen pratet folk og hadde det hyggelig, og mens programmet pågikk var det helt stille. Med det tenker jeg at publikum har fått noe ut av dette, sa hun.

Det var om lag femti publikummere til stede denne høstkvelden.

– Den opplevelsen vi hadde av full sal i kveld turte vi nesten ikke regne med da vi startet med dette. Det er også et tegn om at vi har truffet en nerve her, som er viktig for folk. Det at det var god stemning, at folk lyttet og at det var mange til stede, gjør meg både stolt, rørt, opptimistisk og veldig glad, sa pådriveren.

– Jeg tror det som har skjedd i dag betyr mye for oss som ønsker å få fram det kvenske i denne delen av det kvenske samfunnet, sa Huru.

Positive tilbakemeldinger

Ifølge Huru var det folk som tok kontakt i etterkant av arrangementet, og tilbakemeldingene var utelukkende positive:

– Alle de jeg snakket med hadde opplevd dette som interessant og bra. Det sier noe om deres behov for denne type arrangementer. Noen av publikummerne har tilknytning til stedet, noen har «alltid» vært her, og noen er tilflyttere, sa hun.

– Jeg var på Skjervøy for en tid siden og snakket litt med folk, og visste derfor at flere ville ha dette og at det var viktig at vi får denne bekreftelsen.

– Alt i alt synes dette var kjempebra, sa Huru.

Mer fra markeringen:

Minnerik kveld på Kiilgården

Sang på kvensk for aller første gang

– Finnes flere spørsmål enn svar