Rune Bjerkli er generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund. (Foto: Arne Hauge)
Finsk, kvensk, meänkieli: Det er fritt fram å søke Suomen apuraha hos Kvensk Finsk Riksforbund.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Suomen betyr finsk, apu er finsk for hjelp, og raha betyr penger. Samlet betyr suomen apuraha finsk stipend. Og svært mange av dem som søker, får ja. Det kan være gode tilleggs-penger for elever i videregående samt 10. klasse på ungdomsskolen med finsk i fagkretsen.
– Selv om vi arbeider med finsk, gir vi stipend også til dem som vil lære seg kvensk, sier Rune Bjerkli fra Kvensk Finsk Riksforbund.
Selvlært i finsk
I praksis bidrar forbundet dermed til å styrke også kvensk i skolen. Et fag som ille nok mangler lærere, men verre, som også mangler elever.
Les også denne saken om to unge medlemmer hvorav ei nylig fikk stipend: – Det var fint å møte komiteen
– Hvis flere elever søkte seg til finsk og kvensk, da tror vi at skoleverket var fullt ut i stand til å skaffe lærere. Så vi skal ikke bare skrike til myndighetene, det må begynne med elevene. Og foreldrene, sier Bjerkli.
I påvente av bedre tilbud, går det an å studere språkene på egen hånd. Hvis viljen og interessen er til stede. Det er Bjørnar Seppola et godt eksempel på, han snakker selvlært flytende finsk.
Vi møtte forbundet i Børselv under kontroll-komitebesøket i juni. Bjerkli sa seg nokså optimistisk etter dagen.
Ingen konflikt
– Stortingsrepresentanter er vanlige folk, og i en setting som dette hvor man kommer tettere på folk er man kanskje mer i stand til å lytte til hverandre. Det skal heller ikke så mye til for å få gjort mye, sier Bjerkli. For eksempel institusjonen hvor møtet fant sted.
– Kvensk institutt er et eksempel. De får gjort mye med nokså små midler. Så myndighetene skal ikke spytte inn så mye midler før de gode resultatene dukker opp, sier han.
På møtet med komiteen fikk organisasjonene legge fram sine synspunkter, naturligvis også knyttet til de to språkene. Bjerkli sier det slik:
– Debatten finsk eller kvensk, det er egentlig ikke en konflikt. De som ønsker seg kvensk kan ta kvensk. De har både tilbudet og lik rett i skolen, sier han.
Elever er nøkkelen
Dessverre, sier Bjerkli, har myndighetene senket lærerkravet. Fjernet kravet om fagkompetanse i kvensk og finsk for første til sjette klassetrinn.
– Men selv om tilbudet er like dårlig enten det er kvensk eller finsk, så er det fritt fram for folk å velge enten finsk eller kvensk. Ingen motstrid eller konflikt, sier han, og minner om at økt innsats i barneskolen vil forplante seg positivt til videregående.
– Nøkkelen er at elever, og foresatte, gjør en innsats for å tilegne seg finsk. For Suomen apuraha stiller vi derfor som krav at elevene har bestått. Men som sagt, vi gir stipend enten de velger finsk, kvensk eller til og med meänkieli. Fritt fram å søke, avrunder Bjerkli.
