Kulturminister Abid Raja (V) la fram lovforslaget i 2020. (Foto: Ilja C. Hendel/Kulturdepartementet)

 

Forslaget til ny språklov lover tiltak for Norges minoritetsspråk. 

 

Kristine Jonas
kristine@ruijan-kaiku.no

 

20. mai 2020 la regjeringa fram forslag om ny språklov i proposisjon 108 L. Lovforslaget tar for seg flere temaer om språk i Norge, og har som formål å lovfeste statusen til norsk språk, samtidig som det skal definere statusen til samisk, norsk tegnspråk og nasjonale minoritetsspråk. Nasjonale minoritetsspråk omhandler kvensk, romani og romanes. Det er disse språkene staten har et ansvar for etter internasjonale avtaler. 

“Det offentlige skal verne og fremme samiske språk, kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk.” lyder det i meldingen.

– Revitalisering

Lovforslaget peker til en plan  fra 2018 “Målrettet plan 2017–2021 – videre innsats for kvensk språk” hvor det igjen pekes det på noen årsaker til hvorfor kvensk språk er truet.

«En følge av fornorskingspolitikken var at kvensk språk og kultur etter hvert forsvant helt eller delvis fra mange lokalsamfunn og tradisjonelle kvenske områder. En annen følge av fornorskingspolitikken var at språkskiftet fra kvensk til norsk skjedde svært raskt, også innad i familier.»

Her fastslår de at fornorskningstida har ført til at kvensk ikke lenger overleveres naturlig til barna fra foreldrene. Det var forbudt å snakke samisk og kvensk på skolen og i undervisninga. Fornorskningspolitikken var et svært effektiv middel for å nærmest utslette samisk og kvensk kultur. Regjeringens språkpolitiske strategi er derfor revitalisering hvor planen fra 2018 var første steg i innsatsen regjeringa gjør for å styrke det kvenske språket.

Tildeling av midler

Et av disse tiltakene er tildeling av økonomiske midler for å styrke språklig og kulturelt mangfold. Mer kvensk litteratur er en av de tingene som har vært ønsket fra kvenske organisasjoner, ifølge proposisjonen.

I 2019 bevilget kulturrådet mer penger til utgivelser av kvensk litteratur og teater, og fra 2020 ble tilskuddsordninga styrket med 0,5 millioner kroner. Dette for å skape rom for flere litteraturprosjekter. Kulturdepartementet gir driftstilskudd til Kainun institutti/Kvensk institutt og avisa Ruijan Kaiku.

«Over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett blir det òg bevilget drifts- og tilskuddsmidler til vern og utvikling av kvensk språk og kultur.»

Fra 2020 har denne ordninga blitt forvaltet av Troms og Finnmark fylkeskommune.

Språkopplæring i skolen

Et viktig ledd i revitaliseringen av truede språk er tilbudet i skolen. Det er her barna lærer å lese, skrive og kommunisere, og er generelt et viktig ledd i utviklingen av både språklig og kulturell identitet. Derfor får alle elever i Troms og Finnmark rett til opplæring i kvensk eller finsk, men bare hvis minst tre elever med kvensk eller norskfinsk bakgrunn på skolen ønsker det.

«Faget skal gi elevene språkkompetanse for at de skal kunne være en del av språk- og kulturfellesskapet som kvener og norskfinner har. Faget skal òg gi kunnskap om mangfold, identitet og kvensk/norskfinsk kultur og samfunnsliv.»

Fra 2019 har Universitetet i Tromsø også hatt et tilbud om kvensk som valgfag i lærerutdanninger.

Dette inkluderes også i et punkt om prioriteringer og videre oppfølging:

«Kunnskaps- og utdanningspolitikk er viktig språkpolitikk. Barnehagesektoren og opplæringssektoren er helt avgjørende for at befolkningen får opplæring i norsk, samisk, kvensk eller norsk tegnspråk. Opplæringssektoren står i en særstilling når det gjelder å sikre norsk og samisk som samfunnsbærende språk. Derfor må det tas språkpolitiske omsyn når innholdet i barnehage, skule og lærerutdanning skal utformes. Særlig viktige er de språkpolitiske vurderingene, inkludert omsynet til ulike språklige mindretall, når det skal gjøres større systemendringer på feltet.»

Uenighet om urfolksspråk og minoritetsspråk

Paragraf fem i lovforslaget handler om samisk språk i Norge.

«Samiske språk er urfolksspråk i Norge. Samiske språk og norsk er likeverdige språk. De er sidestilte språk etter sameloven kapittel 3.»

Paragraf seks i lovforslaget går ut på at nasjonale minoritetsspråk skal være likeverdig med norsk.

«Kvensk, romani og romanes er nasjonale minoritetsspråk i Norge. Som språklige og kulturelle uttrykk er kvensk, romani og romanes likeverdige med norsk.»

Denne formuleringen mener lokallaget Kven Østlandet kan bidra til vedvarende diskriminering av kvensk språk.

«Ettersom ordet «likeverdig» i lovforslaget bare er brukt om forhold mellom nynorsk og bokmål og mellom norsk språk og samiske språk, mener Kven Østlandet dette kan tolkes som at kvensk ikke er like verdifullt som norsk og samisk. Dette innebærer, slik departementet tolker Kven Østlandet, en form for forskjellsbehandling som er diskriminerende.»

De foreslår dermed å stryke første ledd i paragraf fem, fordi de mener begrepene urfolksspråk og nasjonale minoritetsspråk ikke skal lovfestes. De mener i tråd med Norske Kveners Forbund som påpeker at samisk og kvensk språk i Norge er “indegeneous languages” (i betydning “opprinnelige språk”).

«Det finnes ganske enkelt ikke noe historisk grunnlag for å sette høyverdige og mindre verdifulle merkelapper på språkene i en språklov.»

Departementets svar var at selv om samisk og norsk språk ble omtalt som likeverdige, betyr ikke dette at non av de er mer verdifull eller bedre enn hverandre. Lovforslaget ble ikke endret, men en klarifikasjon på hva likeverdig betyr ble lagt inn i merknadene til lovforslaget.

«I dette ligg det ikke at kvensk, romani og romanes spiller en likeverdig rolle i samfunnet som det norsk språk gjør. Norsk er altså hovedspråket i Norge, jf. § 4 i språklova, og et samfunnsbærende forvaltningsspråk. De spiller heller ikke samme rolle som samiske språk eksempelvis gjør
som forvaltningsspråk. Føresegna slår derimot fast at kvensk, romani og romanes har like stor verdi som bruksspråk og kulturarv som norsk har.»

 

Les hele lovforslaget her: PROP. 108 L (2019–2020) LOV OM SPRÅK (SPRÅKLOVA)