Kultutminister Abid Raja la tirsdag frem Norges første språklov (Foto: Ilja C. Hendel/Kulturdepartementet)
Den nye språkloven slår fast at «som språklege og kulturelle uttrykk er kvensk, romani og romanes likeverdige med norsk.»
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
I dag la regjeringa fram forslag til ny språklov. Formålet med loven er å sikre norsk språk som nasjonalt hovedspråk og styrke samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og tegnspråk.
– I dag skriver vi språkhistorie. Aldri før har Norge hatt en helhetlig språklov, sa kultur- og likestillingsminister Abid Q Raja da loven ble presentert tirsdag formiddag.
Den nye språkloven erstatter lov om målbruk i offentleg teneste (mållova). I tillegg til selve lovforslaget inneholder proposisjonen forslag til flere språkpolitiske tiltak.
– Med denne loven ønsker vi å styrke språket som kulturbærer og uttrykk for identitet, sa kulturministeren under presentasjonen.
Vern for kvensk
I den nye loven slår en i §6 om Nasjonale minoritetsspråk fast at kvensk, romani og romanes er nasjonale minoritetsspråk i Norge, og at «som språklege og kulturelle uttrykk er kvensk, romani og romanes likeverdige med norsk.»
I pressemeldinga presiserer regjeringa at de offentlige gjennom loven skal fremme og verne de nasjonale minoritetsspråkene.
–For til dømes kvensk språk betyr dette at eit språk som har vore utsett for fornorsking på same vis som samiske språk, får formalisert status i den nye lova. Det gjer det lettare å få til ein systematisert innsats for kvensk, står det pressemeldinga.
Loven anerkjenner samtidig samiske språk som likeverdige med norsk, i tråd med samelova. Norsk teiknspråk får status som nasjonalt teiknspråk.
