Raja ei ole probleemi ruijanopetuksele Utsjovela ja Tenossa. • Grensa er ingen hindring for norskspråkopplæring i Utsjoki og Tana. (Kuva: Liisa Koivulehto)
Norsktilbudet i grunnskolen er sterkt varierende i de tre finske grensekommunene mot Norge.
Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no
Utsjoki tilbyr norskundervisning fra 1. klasse for alle i løpet av normal skoledag, mens nabokommunen Inari tilbyr norskundervisning utenfor skoletida. Enontekiö kommune sliter med å organisere norsktimene.
Fra første klasse
Utsjoki tilbyr norsk som et frivillig fag fra første klasse og et valgfag fra 8. klasse. Dette er nedfelt i den lokale læreplanen. Utsjoki har tre grunnskoler.
Samiskelevene fra Utsjoki går på Sirma skole i Tana en dag i uka. Kommunen betaler for skyss. Undervisningspråket på Sirma skole er samisk, men i løpet av skoledagen har de finske elevene også en norsktime.
Neste uke er det elevene fra Sirma som besøker Utsjokisuu skole.
Slik har det vært i over ti år.
– Hvordan har dere fått det til?
– Det starta som et EU-prosjekt, og da det var ferdig, overtok kommunen. Norsk er et skolefag som alle andre. Det handler om å organisere. Hvis du har vilje, vil du finne en løsning, sier rektor for grunnskolen Laura Arola i Utsjoki.
Utsjoen kunnan sivistysjohtaja ja rehtori • rektor Laura Arola. Kuva: Privat
Cirka 15 prosent av arbeidstakerne i Utsjoki arbeider i Norge. At barna lærer norsk på skolen, vil styrke deres muligheter på arbeidsmarkedet.
– Enn hva med svensk da? Slipper norskelevene svenskundervisninga?
– Nei, fordi svensk er et obligatorisk fag i finske skoler. Undervisninga begynner på 6. klasse. Siden elevene har hatt norsk fra 1. klasse, kan de hoppe over nybegynnerstadiet i svensk, forteller Arola.
I nabokommunen Inari kan elevene studere norsk som et frivillig fag utenfor skoletida. Norsk er nevnt i den lokale læreplanen i Inari, og deltakelsen føres i karakterboka.
Laber interesse i Enontekiö
Norsk språk står ikke i den kommunale læreplanen i Enontekiö. I fjor utreda kommunen mulighetene å inkludere norsk i læreplanen, etter initiaviv til kommunestyrerepresentant Elina Rousu-Karlsen fra Kilpisjärvi.
Konklusjonen i utredninga var at det ikke er realistisk å ha norsktimer i timeplanen, fordi da ville lengden på skoledagene variere, og det ville være umulig å organisere skoleskyss.
Kommunestyret toet sine hender og ga skolene frie hender til å organisere norskundervisning som de selv vil.
– Det stemmer. Vi har ikke klart å få norsktimene inn timeplanen, forteller fungerende rektor Riitta Peltovuoma i grunnskolen i Hetta.
I følge henne er elevene i kommunesenteret Hetta ikke interesserte i norskundervisning.
– Skolene kan organisere norskundervisning utenfor skoletimene som et fag på fritida, men det er et problem å få lærere, sier Peltovuoma.
Problem med skyss
Vararektor Eija Aikio fra Kilpisjärvi skole i Enontekiö forteller at de ikke har norsk som frivillig fag på skolen i øyeblikket, men at elever fra Kilpisjärvi skole besøker Skibotn og omvendt ukentlig.
– Barna liker dette og de har stort utbytte av dette, særlig når det gjelder språkutvikling. Det fungerer bra på barnetrinnet, men på ungdomstrinnet kommer utfordringa, når eleven må ta igjen det som hun har mistet av annen undervisning, sier Silja Skjelnes-Mattila som har to barn i Skibotn skole.
Det er foreldrene som har stått for kjøring av elevene mellom Skibotn og Kilpisjärvi, en avstand på 53 km.
– Klart dette er et problem. Tur-retur tar minst to timer uansett. Hvem har mulighet til å være borte fra jobben? spør Skjelnes-Mattila.
Likevel mener hun at kommunene har vært positive og løsningsorienterte.
– Det er avstanden, ikke grensa, som er problemet, sier hun.
Obligatorisk svensk vil bestå
Svensk er et obligatorisk fag i finske skoler. Du må også kunne svensk for å få en jobb i staten. I fjor skulle man likevel starte en prøveordning hvor skolene kunne tilby et annet språk, for eksempel i norsk eller russisk, istedenfor svensk. Staten ville ha betalt for utgiftene, men til syvende og sist fantes det ingen skoler som ville være med i prøveordninga.
