Lærerikt møte med to slektsforsknings-veteraner

Tomas Simu har jobbet med slektsforskning i flere år, både for å lære om sine egne, men også for å hjelpe andre. (Foto: Frank Halvorsen)

 

Tage Bucht og Tomas Simu er to veteraner innen slektsforskning, og Frank Halvorsen håper de kan hjelpe ham å finne ut mer om egen bakgrunn.

 

Frank Halvorsen og Tale Igeland Eilertsen
tale@ruijan-kaiku.no

 

«Frank Halvorsen fant for få år siden ut at han er kven ettersom hans oldemor og store deler av hans familie på morsiden stammer fra Nordreisa og før det fra Hietaniemi, eller Hedeneset som det heter på svensk side i Tornedalen. Da Halvorsen startet sommerferien i juli, med retning Kalix, fant han ut at siden han passerer Hedeneset kunne han like gjerne grave litt mer i sin egen fortid. Før han gravde dypt nok var det mange ting som dukket opp foran ham. Eksempelvis at det er mange i Tornedalen som fortsatt prater meänkieli, eller kvensk som vi sier her til lands. Framover skal våre lesere få lese litt om hva Halvorsen fant på sin ferd og vi starter med historien om bygda Juoksengi som ligger mellom Øvre Torneå og Pajala. For der prater hele bygda meänkieli»

Flere navn, samme slekt

På biblioteket i Övertorneå kommune møter Frank Halvorsen på slektsforskningsveteranene Tage Bucht og Tomas Simu. Begge er med i Matarengi forskerforening, og hjelper Halvorsen med å forstå hans slektstre. Blant annet hvorfor en av forfedrene het Kunni til etternavn mens broren hadde et annet navn.

Bucht og Simu forteller at det er flere grunner til hvorfor søsken ikke nødvendigvis deler samme etternavn. En av grunnene er giftemål.

– I Tornedalen har vi slekt og gårdsnavn, forklarer Simu, og legger til at det kan være tre, fire etternavn på en slekt.

– Flytter du fra en gård til en annen, så tar du det gårdsnavnet, sier han.

Jobbet lenge

Både Simu og Bucht har lenge drevet med slektsforskning på frivillig basis. De reiser rundt for å hjelpe andre å lære om sin egen slekt, og har blant annet vært på Sommarøy i Tromsø. Turen var egentlig planlagt til Alta, men den delen måtte avlyses grunnet korona.

– Og vi har vært i Väsa, Happaranda og Övertorneå, forteller Bucht som har drevet med slektsforskning i nærmere 20 år.

På biblioteket jobber Bucht noen ganger i måneden og hjelper folk å lære mer. Han kan fortelle at arbeidet noen ganger svært krevende, som for en tid tilbake da noen ønsket å finne ut mer om ei slekt som flyttet fra Tornedalen på 1700-tallet.

– Det fantes ikke kirkebøker så langt tilbake, så det går heller ikke an å se hvem som ble født da, forklarer Bucht.

Å jobbe med slektsforskning er også personlig for disse to forskerne. Bucht forteller at han har forsøkt å holde kontakt med noen fra hans slekt som dro til Amerika, men at det ikke lar seg så lett gjøre.

– Jeg har forsøkt å skrive til dem, men de svarer ikke. Jeg vet ikke hvorfor, sier han.

Simu kan fortelle at fra hans slekt kommer Olof Söderlund, rektor ved Umeå skole på 1700-tallet. Dramatisk nok opplyser Södelund at vedkommende begikk selvmord tilbake i 1795. Dette for å unngå å oppleve sin egen undergang etter at han hadde gjort to piker gravid.

– Han var min morfars morfars mormors far, sier Simu, åpen om det faktum at heller ikke hans slekt hadde kun rent mel i posen.

Tornedalinger er kvener

Halvorsen fant fram til de to karene for å få hjelp til å lære mer om sin egen slekt, og lærte blant annet at han slektes fra Kurteluis. Et prestenavn. Han lærte også om sin slektskap til bygdas pengeinnkrever, en innkrever som var dårlig likt. Halvorsens slekt kom fra Tornedalen i 1819 og havnet i Nordreisa.

– Da flyttet de, fordi det fantes ingen jobb, sier Bucht, som tilføyer at han forstår det godt. Alle kunne nemlig ikke bo på gården. Mange av dem som flyttet til Norge for å finne arbeid, ble også værende der og ble nordmenn.

– Det hentet lærere sørfra som ikke kunne finsk, og da ble det konflikt der oppe, sier Bucht.

Bucht og Simu snakker begge to meänkieli, i tillegg til finsk og svensk. Begge er enig om at kvensk bare er det norske ordet på meänkieli, og at kvener er norsk for tornedalinger.

– Det norske navnet på tornedalinger er kvener. Man skal ikke forsøke å gjøre det til noe eget, mener Simu.

Han avrunder med å si at finsk og meänkieli ikke må omtales som det samme språket, dette fordi meänkieli fantes lenge før den finske grensen ble tegnet.

– Finlendere forstår ikke meänkieli, meänkieli er eldre enn det finske språket, sier altså Simu, som legger til at dem som mener at kvener er finner, ikke vet hva de prater om.