Forvaltningskommuner i Sverige gjør like lite for meänkieli som ikke-forvaltningskommuner. (Kuva: Odd-Magne Haugen)
Tar like lite hensyn til minoritetsspråket.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Sverige opererer med såkalte forvaltningskommuner for meänkieli, og morsmålslærer og forsker Mervi Erkheikki gjorde en urovekkende oppdagelse da han ville se om slike kommuner gjør mer for språket enn ikke-forvaltningskommuner.
– Jeg fant at man ikke tar mer hensyn til minoritetsspråket i forvaltningskommunene. Det virker tvert i mot å være sånn at meänkieli-lærerne i disse kommunene arbeidet i motvind. Det var overraskende å oppdage det, sier han til minoritet.se.
Påtrykk fra kolleger
Han gir flere eksempler der lærere risikerer å få dårligere lokaler for sine timer, samt utsettes for påtrykk fra kolleger om å «ofre sine timer for andre viktigere emner.» En av dem forskeren intervjuet, hadde også hørt en kommunal sjefsperson si at meänkieli ikke er et språk.
Like overraskende var det at foreldre i ikke-forvaltningskommuner virket mer engasjert i barnas språkkunnskaper enn de som bodde i forvaltningskommunene, hvor meänkieli snakkes og høres over alt.
Penger på avveie?
Mervi sier det ikke rekker å kjempe alene, hjelp «fra oven» i form av en lovendring må til. Positivt er det likevel at både unge og voksne i økende grad syns Meänkieli er et kult språk, som de har lyst å lære. Et stort steg i riktig retning vil være å få det inn i skolenes ordinære undervisning, i ordinær skoletid, sier han.
Mervi sier til minoritet.se at det også er på sin plass å se på hvor minoritetspengene tar veien. Penger kommunene får fra staten. Han gir flere eksempler på kommuner som har sløst vekk midlene på helt andre områder i sin organisasjon.
