På Skjervøy er det kun skiltet på norsk. Kvensk og samisk parallelnavn på tettstedet er henholdsvis Kierua og Skiervá, men skrivemåtene er ikke fastsatt av Skjervøy kommune, som er vedtaksorgan for dette. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Det finnes kvenske og samiske stedsnavn på en rekke grender og tettsteder i landets nordligste fylke. Mange steder er disse synlig på skilt langs veien, andre steder ikke. Det skyldes ikke nødvendigvis Statens vegvesen.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

I Troms og Finnmark har Statens vegvesen montert nye, flerspråklige skilt på mange tettsteder de senere år. Likevel er det fortsatt mange steder som, av ulike årsaker, ikke har fått dette. Det skyldes ikke nødvendigvis vegvesenet, eller at kvenske og samiske stedsnavn ikke finnes på disse stedene.

Les også: Stedsnavntjenesten: – Håper å være i mål snart

Ruijan Kaiku har vært i kontakt med Statens vegvesen og spurt hva de venter på når det gjelder steder som fortsatt ikke har fått skilt på flere språk. De svarer at de er avhengige av at andre har gjort sin del av jobben først.

Statens vegvesen opplyser at det er Lov om stadnamn (stedsnavnloven) som angir hvem som vedtar ulike stedsnavn, og dette vedtaksorganet skal så melde inn vedtakene til Sentralt stedsnavnregister (SRR). Først deretter skal vegvesenet, slik det framgår av lovverket, bruke vedtatte stedsnavn på offentlige trafikkskilt.

Kommuner er vedtaksorgan

Et vedtaksorgan, som i noen tilfeller er kommuner, skal ikke avgjøre hvorvidt det skal skiltes på flere språk eller ikke. I henhold til loven skal vedtaksorganet «fastsette stedsnavn eller skrivemåten av disse», og en navnesak må reises samtidig for parallelnavn på norsk, samisk og kvensk.

MANGLER KVENSK NAVN:  I Balsfjord kommune er blant annet Øvergård og Nordkjosbotn (Vollan) for få år siden skiltet på norsk og samisk. Det er uklart om stedene har kvenske parallelnavn. Balsfjord kommune har ikke besvart Ruijan Kaikus henvendelse om flerspråklig skilting. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Loven angir hvem som vedtar ulike navn, og det framgår her at kommunen har ansvar for å vedta skrivemåten for blant annet tettsteder og grender. Det sier Kjersti Bakken, seniorrådgiver hos Statens vegvesen Vegdirektoratet.

– Det er det organet som har fastsatt navnet som skal melde dette til Sentralt stedsnavnregister, sier hun.

Les også: Ti nye tettsteder i Nordreisa skiltes på kvensk

Så snart et stedsnavn er meldt inn i Sentralt stedsnavnregister, kan vegvesenet sette i gang produksjonen av skilt og sette de opp.

– Det følger av loven at når skrivemåten på stedsnavnet er fastsatt, og ført inn i SSR, så skal navnet brukes av eget tiltak av de som er nevnt i § 1 tredje ledd. Det vil si at blant annet Statens vegvesen skal bruke disse stedsnavnene av eget tiltak på offentlige trafikkskilt, opplyser Bakken.

– Av praktiske eller plassmessige hensyn er det ikke alltid mulig å bruke alle navneformene på alle typer trafikkskilt. Det kan også være slik at økonomi gjør at det tar tid å få satt opp aktuelle skilt, sier seniorrådgiveren.

Kun ett trespråklig skilt

En av kommunene som ikke har «fullført» arbeidet er Lyngen kommune i Nord-Troms. I 2017 meldte NRK Sápmi at kommunen hadde igangsatt arbeidet med trespråklig skilting og at et flerspråklig kommunenavn stod på trappene.

– Jeg misunner Kåfjord og Storfjord for at de har oppe skilt på tre språk. Nå er tiden moden for at også vi i Lyngen får flerspråklige skilt, sa Lyngen-ordfører Dan Håvard Johnsen til NRK den gangen.

Etter det Ruijan Kaiku kjenner til er det hittil bare Furuflaten som er skiltet på tre språk, mens Koppangen er skiltet på norsk og samisk. Det bekrefter ordfører Dan-Håvard Johnsen. På spørsmål om kommunen har behandlet skrivemåte av kvenske og samiske stedsnavn på flere grender og tettsteder, svarer han slik:

– Nei, dessverre. Men, vi ønsker mer fart i den prosessen, sier han til Ruijan Kaiku.

Les også: Kun ett skilt på kvensk: – Dette holder ikke

På spørsmål om det også er aktuelt for Lyngen kommune å søke om trespråklig navn på kommunen, slik blant annet Kåfjord og Storfjord har gjort, sier ordføreren at det hittil ikke har vært debattert.

– Som ordfører har jeg ambisjoner om å ta tak i det også, sier Johnsen.

TRESPRÅKLIG: Furuflaten er det eneste tettstedet i Lyngen kommune som har fått skilt på tre språk. Ordføreren i Lyngen har ambisjoner om at det skal bli flere. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Håper saken blir tatt opp igjen

Skjervøy kommune er en annen kommune som ikke har fastsatt kvenske og samiske navn på grender og tettsteder. I august 2021 skrev Framtid i Nord om Liv Grethe Lauritzen, som ønsker trespråklig skilting i Skjervøy kommune. Hun mente det var på høy tid at det kom opp flere språk på skiltene.

– Jeg tror grunnen til at det ikke allerede er skiltet på tre språk, er at ingen har tatt tak i saken, sa hun til lokalavisa.

Noen måneder tidligere, i april, gjorde Kvensk råd en henvendelse til kommuner i Nord-Troms om å skilte på tre språk. Den gangen svarte ordfører på Skjervøy, Ørjan Albrigtsen, at saken var diskutert i kommunestyret, og at det da ikke var aktuelt å starte en prosess med skilting på tre språk. Det opplyser Anne-Gerd Jonassen som er leder i Kvensk råd (Ruijan Kaiku har gjort en henvendelse til Skjervøy kommune om dette, men har foreløpig ikke fått svar).

– Det er ikke slik det skal være, de skal jo ta tak i det når de får en navnesak i fanget. Det mener jeg kommuner er forpliktet til, sier Jonassen.

– Jeg håper saken blir tatt opp igjen nå som kvener fra Skjervøy har begynt å engasjere seg, sier hun, og viser til saken om de tre utflyttede skjervøyværingene som mener det kvenske er helt usynlig i kommunen.

Rådslederen opplyser at Kvensk råd skal møte Nord-Troms Regionråd i neste uke og at stedsnavn er noe de ønsker å ta opp.

– Hva håper du kommer ut av det?

– Lovnader om at noe skal skje, sier Jonassen.

Mangler noen skilt i Vadsø

I Vadsø har kommunen gjort en jobb, ifølge Jens Pedersen, leder i Nord-Varanger kvenforening.

– Ni tettsteder har blå skilt. Fem av disse har trespråklig skilting, fire har ettspråklig, sier han.

De fire stedene som er skiltet kun på norsk er Krampenes (Kramppinen), Ekkerøy (Ekrea), Golnes (Kullaselva) og Kiby. Det er kun sistnevnte som ikke har vedtatt navn på kvensk, ifølge stedenes faktaark hos Kartverket.

Tettstedet Vadsø er skiltet på tre språk. (Kuva: Arne Hauge)

Igangsetting av navnesak

I stedsnavnloven finnes en egen paragraf (§6) for igangsetting av navnesaker. Her heter det at «saker om skrivemåten» kan tas opp av et offentlig organ og andre som er nevnt i § 1 tredje ledd. Eieren eller festeren i saker som gjelder navn på eget gårdsbruk eller eiendom kan starte en navnesak, og det samme kan en lokal organisasjon med særlig tilknytning til et stedsnavn. Også stedsnavntjenesten kan igangsette slike saker.

Les også: Slik kan du få kvenske stedsnavn i kartet

I § 1 tredje ledd heter det at «Lova gjeld når organ for stat, fylkeskommune og kommune skal fastsetje stadnamn eller skrivemåten av dei, eller bruke dei i tenesta. Lova gjeld også bruk av stadnamn i selskap som det offentlege eig fullt ut og i læremiddel som skal brukast i skolen. Departementet kan i særskilte tilfelle gi forskrift om at lova skal gjelde når selskap som det offentlege ikkje eig fullt ut, skal bruke stadnamn.»