Svenn-Egil K. Duolljá oon innostunnu vanhoista muisteluksista. (Foto: Privat) 

 

Det  fins mange versjoner av fortellingen om en snarrådig og modig ung mann som fører en gruppe fiender til døden.

 

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

 

Svenn-Egil K. Duolljá fra Drag i Hamarøy kommune, med kvenske aner fra Pajala, Jällivaara og Överkalix (på farsida), påpeker at vi finner veiviserhistorier mange steder fra Hedmark og nordover.

– Sagnet er nok mye eldre enn det Ruijan Kaiku skal ha det til, sier Duolljá.

Les bakgrunnen for saken: Hevder at «Veiviseren» skal ha vært kvensk

Han jobber i Sáme Giellagálldo med kontorsted ved Sametingets avdeling på Drag og er spesielt interessert i samiske eventyr og sagn fra lokalområdet.

Han viser til en linksamling Universitetet i Oslo har laget om denne type sagn. I de fleste sagnene i denne samlingen er veiviseren en same, mens både svensker, kvener, karelere, russere, røvere eller tjuder er nevnt som  fiender.

I tabellens første kolonne kan man klikke seg inn i de ulike sagnene.

Historien er også festet i flere stedsnavn.

–  Bare for å nevne noe, så har vi i mine områder i Salten og Nord-Salten distrikt et fjell i Fauske om heter Kvænflåget, og i Hamarøy har vi et fjellparti som heter Tjudehårrå på lulesamisk.

Duolljá viser til at flere stedsnavn, som begynner med Russ- eller Russe-, nord i Nordland  har tilknytning til sagnet om tjuder og veiviseren.  På samisk begynner stedsnavnene med Gárjjel-, og dem finner man i norgeskartet.no

Se for eksempel  Gárjjelgoadei gamle Tysfjord kommune.

«Ryssänpahta»

I åpningskapittelet «Ruija»  i boka «Ruijan suomalaisia» forteller også Samuli Paulaharju om sagnene om hvordan «våre egne» har ledet fiendeskaren til døden, enten ned et bratt fjellparti eller ved å slippe båten deres i et fossefall, og at mange steder har fått navn som følge av dette.

«Tunturimaissa vieläkin kerrotaan monia, toinen toistaan merkillisempiä muisteluksia ryöstäjäjoukkojen tuhoamisista, milloin jyrkältä kalliopahdalta syöksyttämällä syvyyteen, milloin soudattamalla kuohuvaan kuoleman koskeen, milloin milläkin tavalla.

 Miltei jokaisella Lapin kolkalla ja jokaisella Ruijan vuonolla on oma hirvittävä »Russepahtansa» tahi kaikki nielevä virrankuilunsa, johon muinaisina aikoina kerrotaan vainolaisia syöstyn.»

Mange heltehistorier

I finsk folklore finner vi helten Laurikainen som skal ha drept mange fiender på denne måten. I finsk folklore er fiender så å si alltid russere.  Mytiske fortellinger om Laurikainen er delvis blandet med en ekte person, Pekka Vesainensom levde på 1500-tallet og kriget mot russerne under den Store ufreden, som i Sverige og Norge heter «Den nordiske tjuefemårskrigen eller 25-årskrigen mot Russland).

– Alle områder har sine heltehistorier. I Sverige har man de samme historiene om tjuder. Kvenene er ikke nevnt i de svenske sagnene, mens vi finner fortellinger om kvener som har herjet i Salten. I Mannfjord, som er nabofjord til Tysfjord, er det svensker som er fienden.  Sagn er interessante, sier Duolljá.

– Enn hva med Moses i Bibelen, det handler jo om samme tema. En vandrehistorie det også?

– Ja, det er nok en vandrehistorie, sier Duolljá.