NKF-RK sin leder Hilja Huru sier hun respekterer vedtaket i Tana Kvenforening, men at hun håper foreningen ved en annen anledning igjen kan velge å tilslutte seg forbundet. (Foto: Arne Hauge)

 

Saken om et kvensk språksenter til Tana har vært vanskelig også for NKF-RK, sier leder Hilja Huru. Nå beklager hun Tana kvenforenings vedtak om kollektiv utmeldelse.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Tana Kvenforening er en sterk forening med ressurssterke medlemmer og ledelse, som jeg er sikker på at vil jobbe videre for denne saken, sier Hilja Huru i en kommentar til utmeldelses-vedtaket fra Tana kvenforening. Et vedtak som i henhold til opplysninger fra NKF-RK, betyr at 55 medlemmer kan forsvinne fra medlemslistene, et betydelig innhugg for Norske kveners forbund, Ruijan kveeniliitto.

– Jeg synes det er veldig synd at laget velger å gå ut av NKF-RK, og ikke minst dersom forbundsstyret mister Alf og Hedvig som gode ressurspersoner, sier Huru. Lederen sikter her til Tana kvenforening sin leder og sekretær, henholdsvis Alf Steinar Børresen og Hedvig Elisabeth Johnsen, og Huru bekrefter at begge har tatt kontakt og varslet sin utmeldelse fra forbundsstyret. Børresens er i dag styremedlem i forbundet, Johnsen er varamedlem.

Vadsø gikk foran

– Jeg har ikke fått begrunnelsen til Tana Kvenforening for å gå ut, men jeg ser at språksentersaken nevnes, sier Huru, som her viser til saken Ruijan Kaiku gikk ut med onsdag morgen denne uken.

Se: Drama i Tana – vedtok kollektiv utmeldelse

Mye av bakgrunnen skal dreie seg om jobben med å få et kvensk språksenter til Tana, hvor det til syvende og sist ble Vadsø som i denne omgang fikk etableringen. Hilja Huru sier at språksenter-saken har vært vanskelig.

Kommunen har en del å gjøre

 Her har NKF-RK sammen med Tana Kvenforening forsøkt å få dialog med kommunen, men det har ikke vært lett. Vi ser at Tana kommune har en del å gjøre for å bedre tilrettelegge for den kvenske befolkningen i kommunen, der holdningsskapende arbeid med positive tiltak for kvensk språk og kultur er på sin plass. De andre kommunene har klart å få på plass språksentre uten at NKF-RK har behøvd å drive prosessen for dem, men for Tana dyttet NKF-RK ekstra på, sier lederen.

Det foregikk i samarbeid med Tana Kvenforening i forkant av prosessen i fjor, en prosess som faktisk førte til et vedtak i formannskapet om etablering av kvensk språksenter. Et vedtak som ikke ble fulgt opp av kommunen, minner Huru om.

Respekterer vedtaket

– Når det gjelder språksentersaken er det en klar forventning i det kvenske samfunnet at det tildeles midler til etablering av flere språksentre, der Tana har et tydelig ønske om et språksenter, og Alta peker seg også ut som neste på listen. Dette må det være rom for i målrettet plan for kvensk språk, som skal være en dynamisk plan som åpner for å legge til rette for slike gode tiltak, sier Huru.

NKF melder at de allerede ser de positive ringvirkningene av etablering av språksentre i blant annet Vesisaari Vadsø og Naavuono Kvænangen, og melder at regjeringen må følge opp og prioritere midler til dette slik at også Tana og Alta kan få sitt senter.

Dessverre har NKF-RK som valgt organ for kvenske interesser ingen innflytelse over prioriteringene i potten knyttet til kvensk språk og kultur, som forvaltes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, sier lederen.

– Jeg respekterer vedtaket i Tana Kvenforening, men håper foreningen ved en annen anledning igjen kan velge å tilslutte seg NKF-RK, oppsummerer hun.