Lyngshester på Kuivakoski/Tørfoss kvengård i Reisadalen. (Kuva: Heidi Nilima Monsen)
De tre nasjonale hesterasene i Norgee er truet. Fødselstallene for «kvenenes» hest, Lyngshesten, er altfor lave. Denne helgen arrangeres «Reisaskeid», hvis mål er å være et hjelpende tiltak. – Vi må holde trykket oppe, sier arrangøren.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Denne helgen er det duket for hestehelg i Nordreisa, i form av konkurransen skeid og et seminar. Det forteller Birgit Dorothea Nielsen, som er leder i Reisaskeid.
Skeid-konkurransen finner sted lørdag 17. september fra klokken 11:00 ved Nordreisa Rideklubb. «Vi stabler oss på bena etter pandemien og inviterer til uhøytidelig dyst og premiesanking i store og små utfordringer for hest og rytter. Vi planlegger leieklasse og tømmekjøring for unghest, lett klasse for ridning og kjøring, samt vanskelig klasse på tid for ryttere», kan en lese ut av arrangementinformasjonen.
Skeid betyr egentlig ‘hestekamp’ og er en også en etablert hestesport fra Norsk hestesenters side, opplyser Nielsen.
– Dette blir første Reisaskeid etter koronapandemien. Her kan alle tre norske hesterasene delta. Hensikten med skeid er å vise fram de norske rasene og deres egenskaper, ettersom de er litt for få. For eksempel fødes det altfor få Lyngshester per år i henhold til det som er anbefalt. Det burde vært født dobbelt så mange, så vi puster ikke med magen, sier hun.
De tre nasjonale hesterasene er Dølahest, Fjordhest og Lyngshest. I 2016 skrev Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) på sine nettsider at hesterasene er kritisk truet, og at dersom de skal bestå, må det øremerkes midler til formålet før det er for seint.
Arrangement for hele familien
– For eksempel skal hest og rytter få bryne seg på ukjent underlag, med baller i binge og gå på vippe, vi skal også se om hestene er styrbare, kan stå rolig og dra på noe. Alt handler om å vise fram egenskapene og inspirere folk til å trene, sier Nielsen.
Reisaskeid har fått inn en egen utdannet dommer og en aspirant sørfra, forteller Nielsen, og legger til at deltakelse til konkurransen krever påmelding, senest i løpet av fredag, men at arrangementet er åpent for alle.
– Det vil i tillegg være barneridning klokken 12:00, og da blir ungene tatt gjennom løypa slik at de også får prøvd. I tillegg har Rideklubben kafé, så vi satser på en trivelig lørdagsaktivitet for hele familien og deltakerne, sier skeidlederen.
Reisaskeid markerer arrangementet med kvensk, samisk og norsk flagg.
– Det er jo en del av identiteten til Lyngshesten, som har en flerkulturell identitet og historie, og det samme gjelder gjerne de som eier den, sier Nielsen.
Likheter med Finsk småhest
Hvorvidt kvenene skal ha æren for at Lyngshesten har kommet til Nord-Norge og er en del av landsdelens historie skal ikke Ruijan Kaiku spekulere for mye i, men at den har slektninger langs kvenenes vandringsrute og videre østover synes nokså klart:
– Vi vet jo at det er en finsk hest. Lyngshesten holdt på å dø ut på 1960-tallet, og den gangen ble det tatt blodprøver av hestene i Nord-Troms. Forsker Ågoth Lie gjorde genetiske prøver, slik at det kunne gjøres tiltak og samtidig unngå innavl, som bare ville skapt problemer og truet hesten. Det ble da funnet at den er mest lik finsk småhest, sier Nielsen.
– Denne likheten sier jo noe om historisk kommunikasjon mellom folk gjennom tiden, mener hun.
– På bakgrunn av det ble det hentet inn finsk småhest, en hingst som het «Viri.» Noen tror «Viri» ødela rasen, men det er bare tull. Det ble veldig gode resultater på hesten, og på mange måter fikk man den «gamle» Lyngshesten tilbake, sier Nielsen.
Finsk hest, nordkalotthest?
Som seg hør og bør starter gjerne helgene på en fredag, så også en «hestehelg»:
Fredag 16. september klokken 19:00 inviterer Reisaskeid og Nord-Troms museum til seminaret «Lyngshesten: finsk hest, nordkalotthest?» som finner sted på Halti.
«To forskere fra Oulu, en arkeolog og en genetiker, deler sin kunnskap med oss. Presentasjonene blir på engelsk», skriver Nord-Troms museum på sin nettside. Arrangørene lover også kaffe, te og litt å bite i til de frammøtte.
Det er forskerne Markku Niskanen og Laura Kvist som foredrar, førstnevnte er tilstede fysisk og sistnevnte deltar digitalt, opplyser Nielsen.
– De har forsket på genetikk og finske hester, og er over snittet interessert i hest. Niskanen er veldig interessert i Lyngshesten og sammenhengen mellom den og finsk småhest, sier Nielsen, som for øvrig selv vil si litt om Lyngshesten i dag og betydninga den har og kan få for det mangekulturelle Nord-Troms.
Reisaskeid har, ifølge Nielsen, invitert Niskanen med på Kvääniteatteris urpremiere av «Det usynlige folket» lørdag kveld, og hvem vet, kanskje får publikum se en Lyngshest også her?
