Hvor mange kvener finnes det egentlig? Dette bildet viser Landsbyspelet i Reisa sin historie om kvenene.
(Arkivfoto)

 

10.000 eller 70.000 kvener? Differansen mellom det antallet kvener som statlige organer går ut i fra er sprikende stort i forhold til det både forskere og kvenene selv mener.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

I flere offentlige dokumenter fastslås at det i Norge i dag finnes 10-15 000 personer med kvensk bakgrunn. Hvor det tallet egentlig kommer fra er imidlertid noe uklart. Forskning gjort av blant annet Pia Lane og Lassi Saressalo viser derimot at antallet kvener og personer i Norge av kvensk herkomst ligger på minst 50.000-70.000.

– Til og med tallene til Pia Lane er nok et forsiktig minimumstall, mener Ivar Johnsen i Norske kveners forbund – Ruijan kveeniliitto.

Generalsekretæren mener at man i første omgang må ta utgangspunkt i den store helseundersøkelsen fra Finnmark og Nord-Troms som ble foretatt på slutten av 80-tallet. Her var antallet av  de som identifiserte seg som kvener større enn de som så på seg selv som samer. Rundt hver fjerde innbygger i Finnmark mente selv at de var av kvensk/norskfinsk avstamming.

Forsiktig med å omtale antall

Ruijan Kaiku sendte sendte følgende spørsmål til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) om antall kvener:

«Hvorfor velger departementet/statlige organer å bruke tallet 10.000-15.000 for å anslå hvor mange kvener som finnes i Norge i dag, når forskning fra blant annet Pia Lane og Lassi Saressalo viser at antallet kvener ligger på minst 50.000-70.000? Hvordan har departementet/statlige organer kommet fram til sitt tall?»

– I Stortingsmelding nr. 15 (2000–2001) Dei nasjonale minoritetane i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar står det at det antakeligvis er mellom 10–15 000 personer som regner seg som kvener eller personer av kvensk/finsk bakgrunn i Norge (jf. pkt 1.5 s. 12). Kommunal- og moderniseringsdepartementet er imidlertid forsiktig med å omtale antall når det gjelder nasjonale minoriteter, blant annet fordi det ikke finnes noen offisiell statistikk, svarer Hanne Marie Myrvold og Kristin Solbjør henholdsvis utredningsleder og avdelingsdirektør i KMD.

Departementet argumenterer videre med at norske myndigheter legger selvidentifisering til grunn når det gjelder hvem som er nasjonal minoritet.

Ikke relevant

Etter det Ruijan Kaiku kjenner til skal Norske kveners forbund – Ruijan kveeniliitto, NKF-RK, i tre omganger ha påpekt at 10.000-15.000 om antall kvener er feil i forbindelse med arbeidet med «Målrettet plan for kvensk språk», og at forskning viser at tallet er betydelig høyere. Til slutt skal departementet ha valgt å fjerne tallet fra dokumentet.

– Hvorfor valgte departementet under arbeidet med «Målrettet plan for kvensk språk» å til slutt fjerne tallet fra dokumentet på hvor mange kvener som finnes i Norge?

– I Målrettet plan for kvensk språk (2017–2021) skisseres noen historiske utviklingstrekk som har betydning for situasjonen for kvensk språk i dag, og som viser at det er behov for tiltak for å styrke språket. Det har ikke vært et mål med planen å gjengi kvenenes/norskfinnenes historie, bakgrunn og forskning på feltet fullt ut, svarer Myrvold og Solbjør.

Sprikende tall

– Når det gjelder antall kvener/norskfinner eller antall som bruker kvensk språk, er tallene usikre og forskningen spriker noe. I et av utkastene til planen for kvensk språk som ble sendt til en referansegruppe for innspill og kommentarer, var et anslag på antall personer med kvensk/finsk bakgrunn i Norge omtalt i bakgrunnsbeskrivelsen. Dette ble til slutt ikke tatt med, både fordi det ikke er spesielt relevant for tiltakene i planen og fordi tallet er usikkert, sier KMD.

Marginaliseringstaktikk

Svaret fra departementet overrasker ikke NKF-RK.

– Vi reagerer på departementets tallbruk hver gang, men får aldri noe svar. Nå registrerer vi at de så smått har sluttet å bruke tallet i det store og hele. Man kan jo spørre seg hvorfor, sier Johnsen.

Generalsekretæren tror departementet nå bedriver en unnvikelses – og marginaliseringstaktikk.

– Ved å framstille kvenene som en mindre gruppe enn de faktisk er, kan de forsvare de lave bevilgningene. Slik minimalisering virker som bevisst politikk for å forsvare manglende innsats, mener Johnsen som ser på minimaliseringen av kventallet som en fortsettelse av fornorskningspolitikken.

– Når en sier at det finnes bare 10-15 000 kvener i Norge, og at vi «bare» er etterkommere etter innvandrere som kom fra Finland på 17-1800-tallet, minimaliserer man gruppen og nærmest sier at kvenene er noen en ikke behøver å ta særlig hensyn til, sier Johnsen.