Her ser vi Alf Martin Jæger som ung, og forsiden på romanen hans. (Fotograf: Ukjent. Bildet av Jæger er hentet fra boken «Balsfjorden og Malangens historie, 1830-1920: Fram mot økt sjølstyre, bind 2» av Anders Ole Hauglid.)

 

Første gang ordet homoseksuell brukes i norsk skjønnlitteratur, er i altaværingen Jægers roman «Odd Lyng.»

 

Erlend Skjetne

 

Under Trondheim Pride møtte Evelyn Nilsen fra Kvääninuoret/Kvenungdommen litteraturforsker Per Esben Myren-Svelstad til samtale om romanen «Odd Lyng» av Alf Martin Jæger, utgitt i 1924. Slik fikk man belyst en nokså ukjent del av norsk homohistorie, samt det kvenske innslaget i en bemerkelsesverdig vågal roman.

Helt glemt er han ikke, Alf Martin Jæger (1895–1967). Blant annet har Skeivt arkiv bidratt til å spre kunnskap om ham, og Kvääninuoret har før trukket ham fram fra glemselen. Men hvem var egentlig Jæger?

I Nordreisa

– Alf Martin Jæger var opprinnelig fra Alta. Mora var av kvensk avstamning, og Jæger ble født utafor ekteskap, sier Per Esben Myren-Svelstad, han er ansatt ved NTNU og jobber mye med kjønn og seksualitet i litteraturen.

– Jæger utdannet seg til lærer i Tromsø, og jobbet som lærer blant anna i Balsfjord og i Oksfjordhamn i Nordreisa. I tillegg var han engasjert sosialist og skrev for tidsskriftet «Klasse mot klasse,» drevet av Ellisif Wessel. Vi vet ikke så mye om privatlivet, annet enn at han var gift med Aagot. De fikk ingen barn.

Jæger var også aktiv som bokanmelder og avisskribent, og fikk utgitt tre bøker.

– Både «Strengen brast» og «Odd Lyng» er nøkkelromaner, sier Myren-Svelstad.

– Det vil si at de ble oppfattet i samtida som delvis fordekte beskrivelser av virkelige hendelser.

Urettferdighet

I Odd Lyng er hovedpersonen journalist og kunstmaler på si. Som ung mann, nyankommet i en by, blir han forelsket i gymnaseleven Carsten Ulve. Senere, på reise, blir han antastet av en eldre mann ved navn Falk. Han er hele veien redd for at noen skal finne ut hvordan han «egentlig» er. Romanen viser fram typiske forestillinger om homofile som sirkulerte i samtida; eldre menn som forfører yngre, selvforakt, homoseksualitet omtalt som sykdom – og Odd som betrakter seg som et kvinnehjerte i mannskropp.

– Det spesielle ved Odd Lyng er knyttet til to forhold. For det første er det den første skjønnlitterære boka hvor ordet «homoseksuell» blir brukt. Dette var et ganske nytt begrep på denne tida; det var først nå det ble etablert en allmenn forståelse av at det fantes noe som het «homoseksualitet», og at forhold mellom mennesker av samme kjønn var en del av deres personlighet og identitet, ikke bare ei «syndig» handling, sier Myren-Svelstad.

Advare leserne

– For det andre er det nok den første norske romanen med en politisk tendens som forsvarer de homofile og kritiserer straffeloven. På 1920-tallet pågikk debatter om straffelovens § 213, som forbød sex mellom menn, og avisene var fulle av reportasjer om sedelighetsskandaler og menn som ble anklaget for å ha forført yngre gutter. Gjennom innblikket i Odd Lyngs følelser får vi se hvor urettferdig det er at slike som ham skal straffes, sier forskeren. Mot slutten av romanen tar da også Odd livet sitt i fortvilelse.

Jæger ga ut sin siste roman, «Ser du en stjerne,» i 1950. Her fortelles det om unggutten Sigfred, som er ulykkelig forelsket i kameraten Waldemar. Alle de tre romanene han publiserte, handlet altså om homofile forhold.

Å være seg selv

Hva med det kvenske, kan dette merkes i bøkene på noen måte?

– Det er forsket lite på Jæger og bøkene hans, derfor er det vanskelig å si noe om hans forhold til det kvenske, sier Evelyn Nilsen, som foruten å være styremedlem i Kvääninuoret og ivrig bokleser, tar master i europeisk kultur ved UiO.

– Det kvenske perspektivet er ikke veldig enkelt å få øye på i bøkene, men ettersom Jæger hadde sin bakgrunn fra det nordnorske miljøet, dukker det også opp i flere tilfeller. Jæger vokste opp i et samfunn som var dypt preget av kulturmøter mellom det kvenske, samiske og norske. I bøkene hans blir folket og naturen i nord vekselvis romantisert og stereotypisert. Han gir blant annet flere av karakterene sine kvenske/finske navn, og hele handlingen skjer i Nord-Norge. Mye handler om identitet, og om det å være seg selv. Jæger legger ikke skjul på hverken den homofile tematikken eller den kvenske bakgrunnen, sier Nilsen.

Et historisk dokument

Hvordan boka ble mottatt i samtida, vet man også lite om, og det er vanskelig å peke på andre forfattere som er direkte inspirert av Jægers bøker.

– Men man kan jo tenke seg at homofile i Jægers lokalmiljø merket seg boka og opplevde at det for en gangs skyld var noen som tok dem på alvor, sier Myren-Svelstad.

– I og for seg er mangelen på oppstyr og skandale rundt Jæger påfallende. Han jobbet som lærer resten av livet, og så langt vi vet, var han respektert i lokalmiljøet. Det er interessant, i og med at han tok så tydelig standpunkt i favør av en mildt sagt uglesett minoritet.

Verken Nilsen eller Myren-Svelstad vil overdrive framstillingen av Odd Lyngs litterære kvaliteter, men framhever heller romanen som historisk dokument.

– Boka er verdt å lese grunnet konteksten. Den er også svært lettlest, sier Nilsen.