– Alle kulturer skal ha samme vern

Kultur -og kulturminneutvalget i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto. Fra venstre: Trygg Jakola, Anne-Gerd Jonassen, Jan Daleng og Alf E. Hansen. Foto: Tiia Grøn.

 

Regjeringen vil ikke gi kvenske kulturminner særskilt fredning.

– Vi har allerede drøftet dette i kultur- kulturminneutvalget, og jobber videre med materien, forteller Alf E. Hansen, som er medlem i Kultur -og kulturminneutvalget i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF-RK).

Viktig endring
Endring av kulturminneloven er i følge kultur- og kulturminneutvalget i NKF-RK en av de viktigste sakene utvalget har jobbet med.
– Det handler om paragraf 4 i kulturminneloven, som gir samiske kulturminner et fortrinn som ingen andre kulturer har. Vi mener at alle kulturer skal ha samme vern i loven, sier Alf E. Hansen, til kvener.no.
Utvalget, som består av Trygg Jakola, Anne-Gerd Jonassen, Jan Daleng og Alf E. Hansen, mener at alle kulturminner er like verdifulle – uansett opprinnelse.
Både NKF-RK, Sametinget og Finnmark fylkeskommune er samstemte i synet om å gi kvenske kulturminner automatisk vern på lik linje med samiske kulturminner. Troms Fylkeskommune har dette som ett av punktene i sin handlingsplan for kvensk språk og kultur.
– NKF – RK har i brev til klima- og miljødepartementet (KLD) bedt om at også kvenske kulturminner må ha 1917 som grense for automatisk fredning. NKF – RK vil følge opp saka overfor Stortinget, sier leder Hilja Huru og nestlerer Trygg Jakola i NKF – RK.

 

Skuffet
I statsråd sist fredag la regjeringa fram forslag til endring i kulturminneloven. Det blir foreslått at samiske kulturminner som er fra 1917 eller eldre, vil være automatisk fredet.
Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF – RK) er svært skuffet over at forslaget ikke gjelder kvenske kulturminner.
Nåværende statsråd Elvestuen tok i 2015 som stortingsrepresentant opp saka i et skriftlig spørsmål til daværende statsråd Sundtoft. Derfor er det spesielt skuffende at Elvestuen, nå som statsråd, ikke følger opp det som han som stortingsrepresentant var opptatt av.
– NKF – RK hadde møte med den nye politiske ledelse i KLD for tre uker siden, der vi tok opp saka og hvor vi spesielt viste til statsrådens tidligere engasjement, klargjør NKF – RK.

Ikke på dagsorden
I følge klima- og miljødepartementet skal forslaget til lovendring forbedre ett av fredningskriteriene i loven, nemlig tidsgrensen for automatisk fredning av samiske kulturminner. Grensen settes nå ved året 1917, mens det tidligere var en flytende 100-årsgrense.
– Samiske kulturminner har hatt en egen fredningsgrense. For andre kulturminner, inkludert kvenske kulturminner, er grensen for automatisk fredning året 1537, sier statssekretær Atle Hamar, i klima- og miljødepartementet.
Det har ikke vært tema å ta opp spørsmål om hvilke kulturminnekategorier som skulle ha et særskilt fredningsvern.

Fredningsstrategi
Hamar forklarer at vern av kvenske kulturminner er allerede prioritert i det ordinære fredingsarbeidet. I Riksantikvarens Fredningsstrategi mot 2020 for kulturminneforvaltningen er kvenske kulturminner nevnt som ett av ti temaer som skal prioriteres for fredning. Kommuner kan i tillegg sikre kulturminner av regional og lokal verdi ved bruk av plan- og bygningsloven.
– Departementet har hatt god dialog med Sametinget i forbindelse med endringsforslaget. Sametinget støtter departementets endringsforslag, sier Hamar.