Bildet er fra en familieleir der barn fra Ruija og Tornedalen kom sammen for å lære kvensk og meänkieli. Et prosjekt midt i blinken for midler til revitalisering fra den svenske stat. (Illustrasjonsfoto)

 

Til tross for at det fins noen midler til gode prosjekter, må også Sverige streve hardt for å lykkes med sin revitalisering.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Nyt saattaa taas hakea avustusta kansalisille minuriteettikielile. Hakemukset häätyy jättää sisäle viimisthään 21. päivä tammikuuta 2020: Det siste betyr at søknaden må sendes inn senest 21. januar neste år, og saken gjelder fordelingen av de svenske prosjektmidlene til fremme av de nasjonale minoritetsspråkene, deriblant meänkieli.

«Revitalisering av minoritetsspråkene er viktig ettersom de nasjonale språkene er en del av den svenske kulturarven. Derfor behøver samfunnet på ulike måter å oppmuntre og gjøre det enklere for dem snakket språkene, eller som vil lære dem, å føre kunnskapene videre til neste generasjon. Ellers er risikoen stor for at det ikke lengre vil finnes noen som kan snakke språkene,» heter det fra Institutt for språk og folkeminne i Sverige, de har fått i oppdrag å fordele statsbidraget slik at revitalisering kan finne sted. Som i Norge er også de særlig opptatt av prosjekter rettet mot barn og ungdom, med særlig vekt på at prosjektene bør ha langsiktighet, holdbarhet og kontinuitet.

Det var på 1800- og 1900-tallet at det rådet et sterkt språkideal i Sverige, som innebar at alle helst bare skulle snakke svensk. Barn som snakket andre språk som finsk, meänkieli eller samisk, ble i skolen tvunget til å oppgi språket sitt, til fordel for svensk. Resultatet ble der som her at flere generasjoner mistet kunnskap i sitt morsmål. Hensikten med prosjektmidlene er derfor å gi enkeltpersoner bedre forutsetninger for å ta språket tilbake, i praksis styrkete lese- og skriveferdigheter.

«Bidrag kan søkes av foreninger, organisasjoner eller stiftelser som ikke er statlige eller kommunale, og som uten vinningshensikt driver virksomhet i Sverige,» heter det fra instituttet.