Ruijan kvääniliitton johtaja Kristin Mellem ja toinen johtaja Rune Sundelin. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)
Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto har bedt Språkrådet om ei liste over kvenske navnesaker – og hvor sakene står.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
I en sak om det kvenske stedsnavnet Peruna nylig, uttalte tidligere navnekonsulent i Kvensk stedsnavntjeneste, Irene Andreassen, at det er mulig å reise navnesak med henvisning til stedsnavnloven sin bestemmelse om å «ta vare på stadnamn som språklege kulturminne.»
Les også: – Peruna for Bergen er ingen «vandalistisk vits»
I et brev til Språkrådet, datert 8. september, har også Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto påpekt at «kvenske stedsnavn er viktige kulturminner for kvenene.»
Forbundet påpeker i skrivet at mange av de kvenske stedsnavnene fortsatt er i bruk og har en stor verdi, ettersom mange kvener har mistet kvensk som dagligspråk.
«Navnene formidler kunnskap om språk, historie, bruk av landskap og lokal tilhørighet», heter det.
Organisasjonen skriver videre at det er viktig at kvenske stedsnavn blir ivaretatt, brukt og synliggjort i offentligheten.
Og på bakgrunn av dette, skriver de, ønsker de å be Språkrådet utarbeide ei liste over kvenske navnesaker som er reist i Norge.
«Gjerne med informasjon om hvem som har reist saken, kommune og hvor saken står i dag.»
Kopi av brevet er sendt til Kultur- og likestillingsdepartementet og til kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.
Les også:
