Åpner for å ha kvenske stedsnavn øverst

.

I disse dager pågår det en høringsrunde i forhold til endring av forskrift om stedsnavn. Et av endringsforslagene er at departementet nå åpner for at samiske navn ikke behøver å stå øverst på skilt i det samiske forvaltningsområdet.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

– Kommuner som ønsker å bli innlemma i det samiske forvaltningsområdet, vil da stå fritt til å velge om det norske, samiske eller kvenske navnet skal stå øverst, står det i høringsnotatet som er sendt til blant annet Norske Kveners Forbund, Kvenlandsforbundet, Halti Kvenkultursenter, Norsk-finsk Forbund, Kvensk Institutt og den kvenske stedsnavntjenesten.

Høringsfristen er 19. august.

Gammel skiltkrangel

For noen år siden var det en del støy i media da Máret Sárá mente at det var feil at det kvenske navnet på bygda Børselv sto over det samiske på veiskiltene. Hun argumenterte da med at reglene i det samiske forvaltningsområdet er at rekkefølgen på skiltingen er; samisk, norsk og kvensk. Derimot hadde Porsanger kommune søkt dispensasjon fra denne regelen for Børselvs del.

Den gang sa Hilde Skanke til Finnmark Dagblad at hun var provosert over at Sárá mener det samiske skiltet skal være over det kvenske, og undret seg over hvorfor kvenene skal undertrykkes selv om vi bor i et samisk forvaltningsområde. Skanke mente det kvenske skiltet burde være øverst for å synliggjøre for trafikanter at majoritetsspråket i bygda man kommer til, er kvensk.

– At Billefjord har det sjøsamiske navnet øverst, og vi her i Børselv har det kvenske øverst, er en utrolig flott måte å tilkjennegi at denne kommunen har forskjellige identiteter. Det er viktig for oss som bor her. Dette med trespråklige skilter er egentlig en fin aksept fra storsamfunnet, påpekte Skanke ovenfor Finnmark Dagblad.