Villen Yttregaard Jakobsen (12) hadde egen salgsstand under Paaskiviikko. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Hvem bryr seg om litt regnvær hvis man kan få tak i et kvensk armbånd? I hvert fall ikke kundene til Villen Yttregaard Jakobsen.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Det er kvensk tekst på disse armbåndene.
Det svarer Villen Yttregaard Jakobsen (12) på spørsmål om hva som er så spesielt med de hjemmelagde armbåndene, idet Ruijan Kaiku treffer på henne en regnfull junidag i Rässikäinen/Sørkjosen
– For eksempel vaimovoima (kvinnekraft), ystävä (venn), veli (bror), ämmi (bestemor), äiji (bestefar) og slike ting, sier hun.
Villen er en av mange som har rigget seg til med salgsbod denne dagen, på uteområdet like ved ærverdige Kronebutikken og Sokkelvikhuset, i anledning årets Paaskiviikko-marked.
Les også: Paaskiviikko gjentar fjorårets markedssuksess
Kvenske armbånd. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Førti armbånd
Værgudene kunne nok med fordel vært på selgernes side heller enn det motsatte. Det er ikke tjåkefullt med folk, men for Villens del har det uansett ikke all verden å si:
– Jeg er snart utsolgt, sier hun.
Hun forteller at hun hadde cirka førti hjemmeperla armbånd med seg da hun kom.
– Nå har jeg bare ni igjen.
Hør innslag fra Paaskiviikko-markedet hos Ruijan Radio:
Og den unge forretningskvinnen har allerede planen klar for hva overskuddet skal gå til:
– Jeg skal kjøpe kommager og kommagbånd, røper hun.
Gjenbruk
Armbåndene, som må kunne sies å være velegnede gaveartikler, får kundene overlevert i små papirposer av den noe innovative sorten:
– Jeg har revet ut sider fra papirmagasinet til Ruijan Kaiku som jeg bruker til det, humrer hun.
Før dette papirmagasinet eventuelt ender opp på det lokale avfallsanlegget på Kalsomella/Galsomelen, rakk den å gjøre andregangsnytte av seg. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Det er fordi det står på kvensk og om kvenske saker på dem. Dessuten er det mer miljøvennlig å gjenbruke enn å kjøpe papir bare for dette, påpeker 12-åringen fra Raisi/Nordreisa.
Pent brukt
Om lag tredve meter unna står ei smilende kvinne bak et rosa skilt som sier «Luksusloppis.»
– Jeg har solgt en god del klær, sier Rakel Lund Fanghol, som er på plass for andre året på rad.
Det er pent brukte klær det går i, opplyser hun.
– Både mine, min mors og min manns klær, sier hun.
Rakel Lund Fanghol er på plass med sin «Luksusloppis» for andre året på rad. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Hun innrømmer at stemningen var noe bedre i fjor, og skylder utelukkende på været.
– Men det er mange som synes det er artig at jeg selger brukte klær, og som har lyst å kjøpe brukt. Noen vil kun ha brukte klær, sier Fanghol.
Oi, så lurt
Og noen har kanskje ikke tenkt i slike baner før:
– Andre sier «oi, så lurt», og forteller at de selv har masse fine klær i skapet som de ikke bruker, som kanskje andre kan få glede av.
Det er også grunnen til at Fanghol selv gjør dette.
– Det er jo ikke noe galt med klærne, men plutselig så…
– …oppdager du at du har handlet for mye?
– Haha, ja, rett og slett, ler hun.
– Så du har solgt litt i dag?
– Ja, absolutt. Jeg har tjent litt, selv om jeg nok ikke har tjent det inn, men så er ikke det målet heller, avrunder Fanghol.
Ly i gapahuk
Stengetiden nærmer seg, og mens de fleste boder har begynt nedrigging sitter det stadig noen tørrskodde i le inne i en laukkupuoli (gapahuk) like ved, og nokså uanfektet det som skjer rundt dem.
De har nemlig ingen telt eller annen opprigg som må tas ned igjen.
Les også: Naukkarinen slo flere fluer i ett smekk
Wenche Offerdal, Synne (12) og Live (7) i full spikking. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Først laget hun pinnemann og nå lager hun et smykkegren til å henge smykker på.
Det sier Wenche Offerdal, som er Ung husflid-kontakt og som på vegne av Nordreisa husflidslag hadde invitert store og små til spikking denne dagen. Med seg har hun Synne på 12 år, og lillesøster Live på 7 år følger ivrig med.
– Det har vært litt dårlig vær, og litt lite besøk, men til gjengjeld har de som har kommet vært veldig kreative og aktive, sier hun.
Selv bedyrer hun at de har vært tørre og fine under tak, og har hatt nok av både kaffe og vafler til å overleve.
– Det er blant annet produsert sju seljefløyter her inne i dag, noe vi fikk god hjelp til fra Magne i husflidslaget, sier Offerdal.
Synne forteller at hun har laget andre ting også:
– Jeg har også laget en skje i dag, sier hun.
– Er du vant til å spikke og håndtere kniv?
– Ja, sier 12-åringen.
Les også:
