Tilbakeblikk: Den kvenske språkkonsulenten i Kvænangen, Katriina Pedersen, viste fram kvenske gloser og tradisjoner som gjest på Eides Språksjov. (Skjermbilde fra NRK)

 

Et nytt år er i gang og vi kaster et blikk tilbake på året som har gått. I Ruijan Kaikus årskavalkade ser vi på noen av sakene som ble skrevet i 2022.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Kvenene har navn på åtte årstider, og vi starter med noen utvalgte saker fra begynnelsen av året, fra kvenenes talvi, som betyr ‘vinter’.

Januaari

I januar 2022 skrev vi blant annet om Katriina Pedersen, som hadde «representert» kvenene hos Eides språksjåv på NRK. «Hele» landets befolkning fikk med det noen kjærkomne opplysninger om den nordligste av våre nasjonale minoriteter, og også noen morsomheter.

Videre kunne Ruijan Kaiku melde om at det ville komme kvensk riksgrenseskilt på grenseoverganger i Troms og Finnmark fylke. Bakgrunnen for at dette ikke var på plass tidligere, var mangelen av offisielt vedtatt kvensk navn på Norge.

I årets første måned skrev vi også om Evelyn Eriksen, som oppfordret Stortinget til å stoppe «leilendingsvesenet», eller Statsskog som det gjerne heter i dag, fra å selge tomter fra sine eiendommer blant annet i Indre Kvænangen. Eiendommer det står strid om eierskapet til, fra langt tilbake, noe hun knytter til fornorskningspolitikken og mener Sannhetskommisjonen bør ha med i sitt arbeide.


Evelyn Eriksen har måtte finne ut hva som gjorde at hennes bestefar i 1950 skulle skrive under på en festekontrakt på en eiendom som hans familie på det tidspunkt hadde bodd på i 113 år, og som han utvilsomt oppfattet som sin egen. (Kuva: Arne Hauge)

Fepruaari

I februar kunne vi melde om lanseringen av sangboka «Minun pikku laulukirja – Min lille sangbok» av Mari Keränen, som det siste tilskuddet til den kvenske litteraturen. Det er ei musikalsk sangbok for alle, og spesielt sangglade barn, som nettopp var blitt lansert i Vadsø.

Samme måned skrev vi at Avionor hadde skiltet fem lufthavner på kvensk, samisk og norsk. – Veldig bra, men jammen på tide. Vi er jo fortsatt et trespråklig område, og trespråklig skilting er en viktig videreføring og synliggjøring av hvem vi er, sa Aud-Kirsti Pedersen hos Kartverket. Hun la til at prosessene går utrolig tregt, og at alle offentlige bygg burde vært skiltet på tre språk.


Sørkjosen lufthavn, eller Rässikäisen lentohamina, var den første flyplassen som fikk vedtatt trespråklig navn. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Kvääninuoret inviterte til en aktivitetsfull helg for kvenske ungdommer, «med god mulighet til å bli kjent med flere unge som er nysgjerrig på eller engasjert rundt det kvenske.» Det hele fant sted i Uuniemi/Nesseby, og ungdomsorganisasjonen kunne friste med kvensk lynkurs og workshops, utflukt til Vesisaari/Vadsø og Ruija kvenmuseum, samt sosialt samvær. Helgen ble avsluttet med årsmøte.

I slutten av måneden kunne vi dele nyheten om Horten kommunes enstemmige vedtak om å flagge med Kvenflagget på Kvenfolkets dag den 16. mars. Dette etter initiativ fra Ytre Oslofjord kvenforening, og til tross for at administrasjonen hadde innstilt på det motsatte. – Jeg er veldig berørt. Hver eneste representant, de som representerer hele Hortens befolkning, stiller seg bak vedtaket, sa foreningsleder Unni Elisabeth Huru.