Tilbakeblikk: Hans Fjeldstad og hans etterkommere under fredningen av Fjeldstad gård i Salangen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Et nytt år er i gang og vi kaster et blikk tilbake på året som har gått. I Ruijan Kaikus årskavalkade ser vi på noen av sakene som ble skrevet i 2022.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Kvenene har navn på åtte årstider, og i denne saken kaster vi blikket tilbake på noen utvalgte saker fra kvenenes kevätkesä, som betyr ‘vårsommer’, eller forsommer som det gjerne heter på norsk. Ruijan Kaiku har valgt å legge inn juni måned under «kevätkesä», dette til tross for at ett av månedens kvenske navn også er kesäkuu, som betyr ‘sommermåned’.
Juunikuu
Ruijan Kaiku kunne starte juuni/juunikuu/kesäkuu med nyheten om at det kvenske kunstprosjektet Vastavirthaan (motstrøms) av gruppen «Jokiroikka», som består av kunstnerne Elisabeth Seppola Simonsen, M. Seppola Simonsen og Maiya Syrstad Jervijervi, mottok det første stipendet fra Heidis minnestipend. «I juryens begrunnelse legges det særlig vekt på tyngden prosjektet bærer i sin bruk av symbolikk, samtidig som prosjektet skaper et frisk pust av moderne elementer. Prosjektet er moderne og ambisiøst, samtidig som det har grunnlag i en bunnsolid ide. Ikke bare vil det nå ut til mange kvener, men det vil nå ut til mange som i utgangspunktet ikke ville oppsøkt kvensk kultur på egenhånd», skrev juryen.
Les også: Årskavalkade 2022: Kevättalvi
Den samme måneden skrev vi at den kvenske nettordboka, Nettidigisanat, som tidligere bare hadde hatt sine funksjonsknapper og overskrifter kun på finsk, nå var blitt tilgjengelig på kvensk. Samtidig var det klart at ordboka nå hadde passert milepælen på 10 000 ord. Dette etter å ha startet opp åtte år tidligere med et grunnlag på om lag 3 500 innsamlede ord.
Gruppa Jokiroikka ble første mottaker av Heidi-stipendet, og består av Elisabeth Seppola Simonsen, Maiya Syrstad Jervijervi og M. Seppola Simonsen. (Foto: Privat)
Et enstemmig fylkesting vedtok at Troms og Finnmark fylkeskommune skal være medeiere i Kvääniteatteri AS, i tråd med innstillingen fra fylkesrådet. Fylkeskommunen gikk inn som hovedeier med 65 prosent av aksjene, sammen med Nordreisa kommune (25 prosent), Alta kommune (5 prosent) og Vadsø kommune (5 prosent). – Etableringen er et av de mest spennende prosjektene i den kvenske revitaliseringen som har skjedd de siste årene. Prosjektgruppa har gjort et godt og solid arbeid, det var derfor enkelt for fylkesrådet å si ja til et medeierskap, uttaltefylkesråd for økonomi og kultur, Ronald Wærnes fra Senterpartiet.
Les også: Årskavalkade 2022: Kevät
Ruijan Kaiku hadde også gleden av å overvære en vellykket fredningsmarkering av kvengården Fjeldstad i Bekkebotn i Salangen kommune. På omtrent 230 høydemeter var det duket til folkefest når fredningen av gården fra 1835 ble foretatt. – Salangen kommune er en kommune som er stolt av det mangfoldet vi har, og den kvenske befolkningen representerer historisk dette mangfoldet, sa ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo, som holdt den første offisielle talen under arrangementet.