Tilbakeblikk: I april 2022 kunne Hilde Marie Lund lansere en helt ny, kvensk søljekolleksjon. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Et nytt år er i gang og vi kaster et blikk tilbake på året som har gått. I Ruijan Kaikus årskavalkade ser vi på noen av sakene som ble skrevet i 2022.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Kvenene har navn på åtte årstider, og i denne saken ser vi tilbake på noen utvalgte saker fra kvenenes kevättalvi, som direkte oversatt betyr  ‘vårvinter’. Den siste delen av vinteren blir gjerne omtalt som senvinter eller ettervinter på norsk.

Les også: Årskavalkade 2022: Talvi

Marsi

I mars kunne Ruijan Kaiku blant annet meddele at Kirkelig utdanningssenter nord var i gang med prosjektet «Sangressurs for kvensk og samisk trosopplæring», og sammen med Trio Raisista var det første arrangementet nettopp gjennomført i Kåfjord. – Kort forklart ønsker vi å se om gamle kvenske salmer, som har spilt en rolle tidligere og som er tradisjonelle i området, er egnet for å bruke som en del av trosopplæringg i Nord-Troms og fortsatt kan spille en rolle, sa Bernd Krupka, senterleder på Kirkelig utdanningssenter nord/VID Tromsø.

På Kvenfolkets dag den 16. mars kunne vi offentliggjøre «Årets kven», en pris som ble delt ut for første gang gjennom et samarbeid mellom Ruijan kvääniliitto og Ruijan Kaiku. Juryen uttalte at vinneren, Katriina Pedersen, var «en god ambassadør for kvenene og en verdig vinner.»


Katriina Pedersen gikk hen og vant den aller første tildelingen av «Årets kven»-prisen for 2021/22.

Også Kvääninuoret – Kvenungdommen delte ut sin hederspris denne måneden, dette for andre gang. Denne gangen var det Helga Vara som fikk prisen, blant annet for å ha gjort seg bemerket for sin tilnærming til käsityö/kvensk husflid. – Med sin entusiasme deler Vara gledelig inspirasjon og kunnskap med interesserte, med bærekraft, kreativitet og nyskapning i fokus, og med tradisjon og historiske kilder som bakteppe, uttalte ungdomsorganisasjonen.

Denne måneden ble det også klart at Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto og Kven Østlandet skilte lag. – Vi har avsluttet det formelle samarbeidet. Det betyr at Kven Østlandet ikke lengre er tilsluttet Norske kveners forbund, men går videre som separat organisasjon, bekreftet forbundsleder Kai Petter Johansen.

Det flagges med det kvenske flagget den 16. mars utenfor rådhusene i bykommuner som Tromsø, Trondheim, Oslo, Horten, Tønsberg og Moss, men i Bergen vedtok bystyret at man ikke vil gjøre det samme. «Ettersom ikke alle minoritetsgruppene har egne flagg- og flaggdager, vurderer byrådet at det av hensyn til likebehandling ikke bør innføres faste lokale flaggdager for noen av de fem andre nasjonale minoritetsgruppene» het det i anbefalingen fra byrådet.

Aprilli

I begynnelsen av april kunne Hilde Marie Lund på Reisa skinnprodukter endelig lansere en helt ny kvensk søljekolleksjon. Kolleksjonen bærer navnet «Kvenrosa», og den har hun designet selv. Men uten Per Bjørnar Tangen (85) ved Målselv sølvsmie hadde ikke dette blitt noe av, det er helt sikkert, kunne Lund fastslå.

Ruijan Kaiku kunne også røpe at Storfjord kommune 16. desember, «i all stillhet» hadde gjort et budsjettvedtak knyttet til en sekkepost, noe som medførte fratredelse som medeiere i Halti kvenkultursenter IKS. Kommunen ville med det spare 29 000 kroner hvert år, og hadde allerede varslet utmeldelsen skriftlig til senteret. (Senere ble fratredelsen trukket, journ. anm.)


Ordfører i Skjervøy kommune, Ørjan Albrigtsen, holdt lovnaden han ga i april. Her fra arrangementet «500 år med kvener i Skjervøy» om lag et halvt år senere. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

I slutten av måneden lovet Skjervøy-ordfører Ørjan Albrigtsen å følge opp henvendelsen fra tre utflytta Skjervøy-væringer, som tok for seg at det i 2022 var 500 år siden Nielss Qwenn ble registrert som den første kvenske skattebetaleren i Norge. De skrev at Qwenn var bosatt et sted i daværende Skjervøy sokn, og dette burde kommunen markere. – Vi skal, sammen med administrasjonen, se på hvordan vi klarer å følge det opp, sa Albrigtsen til Ruijan Kaiku.