Det læstadianske har en dybde som er mye rikere enn forbrukssamfunnet, sier Kristin Mellem, hun graver gull i form av salmer og melodier og andre hovedsakelig musikalske uttrykk fra gamle dager. (Foto: Liisa Koivulehto)

 

Musiker Kristin Mellem ber oss lytte til livsalvoret i den kvenske salmeskatten.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Musiker og kulturarbeider Kristin Mellem har i lang tid jobbet med å grave opp den neddyssete kvenske salmeskatten, og omsette denne verdifulle kvenske arven til noe som er gyldig for folk i dag og i framtiden. Bak jobben, å bringe gamle salmer mot nye tider, ligger Mellems erkjennelse av musikken som hjertestarter for tilhørighet.

Jeg har selv blitt overrasket over hvor dypt de egentlig går, de strengene som handler om de kvenske salmene, sa hun til Kvenseminaret i Tromsø i november i år. Mellem har selv tilhørighet i samtlige greiner i tre stammers møte, «mitt folk av mange folk,» som hun uttrykte det idet hun viste et bilde tatt vinteren 1944 i Karesuando i Sverige. Bildet viser et syttentalls folk fra Nord-Troms, deriblant Kristins besteforeldre. Også hennes mor Reidun var med på turen, 13 år gammel. For musikeren representerer bildet et mysterium, som hun graver i på sin jakt etter språklige og musikalske edelstener.

Speil og gåte

– De hadde alt det jeg driver og leter etter. De hadde språket og den levende kulturen, og de hadde den læstadianske arven, med salmene og forsamlingen. De hadde ikke så mye penger og velstand som vi har, men de hadde alt det jeg arbeider sånn med å få tak i, sa Mellem.

I den for lengst henfarne, levende versjonen av dette bildet fantes alt det musiker Kristin Mellem leter så hardt etter. (Foto: Liisa Koivulehto)

Fordi så mye kvensk og sjøsamisk er borte, blir det som ennå fins, ekstra verdifullt. Og gjenstand for en enorm og nærmest relikviepreget konsentrasjon, redegjorde Mellem, som til gjengjeld sa at kanskje nettopp fordi det sjøsamiske og det kvenske er så «speil og gåte,» så fordrer det kunstnere som går inn med hele seg og hele sitt kunstneriske spekter. Det er ikke nok, sa hun, å kun gå akademisk og analytisk til verks.

Ta med nøysomheten

Vi er i revitalisering, og selv om vi har mistet mye, så begynner det å spire igjen, fastholdt musikeren, som også har funnet mye praktisk livsvisdom i de læstadianske salmene. Visdom vi som menneske og samfunn kan ha godt av å bli kjent med.

Strenghet er samtidig et livsalvor. Det læstadianske har en dybde som er mye rikere enn forbrukssamfunnet. Nøysomheten er noe man kan ta med seg innover i forhold til at vi lever i ei brytningstid hvor vi er nødt til å lære oss andre verdier. Da kan det være bra å se til forfedrenes tankegang, sa Mellem, hun understrekte viktigheten av å gi tangegang og verdier videre til slektene som kommer etter oss.