Endelig har de kvenske bøkene på bokhandelen på Universitetet i Tromsø fått rett merkelapp. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN

I en sluttrapport etter prosjektet Nasjonal kvensk biblioteket er konklusjonen klar: Det er behov for en egen kvensk bibliotektjeneste. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN

.

I en sluttrapport etter prosjektet Nasjonal kvensk biblioteket er konklusjonen klar: Det er behov for en egen kvensk bibliotektjeneste.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

– Det er behov for en nasjonal kvensk bibliotektjeneste med kunnskaps-, revitaliserings- og kulturperspektiv, konkluderer sluttrapporten etter forprosjektet Nasjonal kvensk bibliotektjeneste.
Målgruppe for en slik tjeneste skal være bibliotek over hele landet, minoritetsgruppa kvener/norskfinner og allmennheten forøvrig.

Forprosjektet til Nasjonal kvensk bibliotektjeneste tok utgangspunkt i at kvensk språk i 2005 ble anerkjent som minoritetsspråk i Norge, og at litteratur i kvensk språkform inntil da ble utgitt mer spredt og tilfeldig.
– I dag er det utarbeidet grammatikk og lærebøker for kvensk språk, det kommer flere litterære utgivelser og behovet for en nasjonal bibliotektjeneste er aktualisert, står det i rapporten.

Forprosjektet ble gjennomført i perioden 1. januar 2015-19. februar 2016, som et samarbeid mellom Finnmark fylkesbibliotek (prosjekteier), Troms fylkesbibliotek, Nordreisa bibliotek og Universitetsbiblioteket UiT Norges arktiske universitet. Prosjektets mål har vært å undersøke behovet for en nasjonal kvensk bibliotektjeneste, hvilket innhold og omfang tjenesten skal ha, hvem som kan levere bidrag til og samarbeide om tjenesten, hvilke kostnader som må påregnes, og om det skal søkes midler til å gjennomføre et hovedprosjekt.
– Gjennom prosjektet er det identifisert fire fokusområder for tjenesten: Informasjon, Bibliografi, Samling (inkl. digitalisering), Formidling. Kompetansehevende tiltak som kan øke kunnskapen om kvensk historie og kultur i bibliotekene er nødvendig, og må være et nasjonalt anliggende, står det i konklusjonen.

Videre foreslåes det at den etablerte prosjektorganisasjonen videreføres, og prosjektgruppa søker om støtte fra Nasjonalbiblioteket til et toårig hovedprosjekt Nasjonal kvensk bibliotektjeneste. Det er også skissert at en i prosjektperioden skal avtalefeste og prøve ut den ansvars- og oppgavefordeling mellom bibliotek og faginstitusjoner som ble skissert i forprosjektet, og at en modell for en permanent tjeneste skal utvikles.

Prosjektgruppen har bestått av Philipp Conzett (Universitetsbiblioteket UiT Norges arktiske universitet), Margrethe Haslund (Nordreisa bibliotek), Stine Qvigstad Jenvin (Finnmark fylkesbibliotek), Birgit Larsen (Troms fylkesbibliotek), Minna Lindroos (Finnmark fylkesbibliotek, prosjektleder -1.6.2015) og Rønnaug Ryssdal (Finnmark fylkesbibliotek, prosjektleder 1.6.2015-). I tillegg har en hatt en referansegruppe bestående av Trygg Jakola (Norske kveners forbund – Ruijan kveeniliitto), Verena Schall (Språkrådet), Hilde Skanke (Kainun institutti – Kvensk institutt) og Pål Vegard Eriksen (Halti kvenkultursenter IKS – Haltiin Kväänisentteri).